Magefølelsen avgjør om det blir dåp eller ikke

– Hva føler jeg nå? Det er utslagsgivende for foreldrene når de skal avgjøre om deres barn skal døpes eller ei, sier religionssoiolog Anne Krabbe Trolle ved Institut for Tværkulturelle og Regionale Studier på Københavns Universitet, til Kristeligt Dagblad.

Sammen med doktorgradsstipendiat Karen Marie Leth-Nissen har hun forfattet en rapport om danske foreldres valg omkring dåp.

Danmark har høyere dåpstall enn Norge, mens 62 prosent av norske barn døpes, kan naboene i sør skilte med 73 prosent (begge 2013-tall).

Kirketilknytning i oppveksten mindre viktig

Over 1.000 danske foreldre er gjennom et spørreskjema spurt om hvorfor de valgte eller valgte bort dåp.

Svarene viser at foreldrenes tilknytning til folkekirken i oppveksten ikke spiller noen stor rolle for valget.

– En forklaring kan være at det er nåtiden som betyr noe for foreldrene. Det er ofte snakk om en forhandlingssituasjon mellom to foreldre, og da er ikke tidligere kontakt med folkekirken avgjørende, sier Krabbe Trolle til Kristeligt Dagblad.

Gudstjenestebesøk gir oftere dåp

Derimot har tilknytningen til kirken i avgjørelsesøyeblikket stor betydning.

Blant de foreldrene som hadde døpt alle sine barn, hadde 30 prosent vært deltakere i en dåpsgudstjeneste det siste året. Blant de som ikke hadde døpt barna, var tallet bare 20 prosent.

Enda tydeligere blir det hvis man ser på deltakelsen i en «vanlig» søndagsgudstjeneste. 12 prosent av de som hadde døpt alle barna sine, hadde vært til søndagsgudstjeneste i løpet av siste år. Bare 2 prosent av de som ikke hadde døpt barna sine hadde gått til gudstjeneste.

LES OGSÅ: Pensjonist valgte drop in-dåp i Trondheim

Dåpssamtalen og dåpsløftet

I Norge finnes det ingen landsdekkende undersøkelser knyttet til dåpsvalg, men Ipsos MMI gjennomførte en kvalitativ undersøkelse med fokusgrupper for Kirkerådet i fjor.

– I fokusgruppene ble det mye snakk om dåpssamtalen og dåpsløftet. De faktiske ordene som blir brukt er viktige for mange. Flere viste til den forrige dåpsliturgien, der presten sa at barnet er «født med menneskeslektens synd og skyld» som fremmedgjørende. Noen sliter også med at dåpen forplikter foreldre og faddere til å oppdra barnet i en kristen tro, forteller Sara Thorvik Andersson fra Ipsos MMI i sin tilbakemelding til Kirkerådet.

«Slik gjør vi det i vår familie»

Andre faktorer som hadde betydning for dåpsvalget til foreldrene i fokusgruppene er:

• Foreldrene ønsker en feiring og markering av at et barn er født. Dermed kan en humanistisk navnefest være mer passende.
• Tradisjon. «Slik gjør vi det i vår familie»
• Sosial tilhørighet er viktigere enn kristen tilhørighet
• Viktig å døpe barna i en kirke foreldrene har tilknytning til og kjenner. Mange utflyttere velger å holde dåpen på hjemstedet.

LES OGSÅ: Dåp er blitt det nye bryllupet

En del av det å være dansk

Den danske undersøkelsen viser at de viktigste grunnene til at dåpen velges er at

• Dåpen er en familietradisjon.
• Det er en markering av at barnet har fått navn.
• Det er en viktig del av det å være dansk.

– Gledelig for folkekirken

Ingen av de danskene som har valgt bort dåpen oppgir at grunnen er negative opplevelser med kirken.

– Det er gledelig for folkekirken. Samtidig viser undersøkelsen at positive opplevelser heller ikke påvirker dåpsvalget andre veien, forklarer stipendiat Karen Marie Leth-Nissen.

LES OGSÅ:  Frykter dåp droppes fordi festen koster for mye