Nyheter

Koser seg med egen svakhet

Paulus er så opptatt av Jesus at han ber sin egen heiagjeng om å ro seg.

Hils på Paulus, kirkelederen som nekter å splitte kirken. Han legger bredsiden til i begynnelsen av brevet og tegner et forskrekkende scenario: Noen følger Paulus, altså han selv, mens noen holder med Apollos eller Peter – og noen velger Kristus.

Forbløffende. Er Jesus splittet? Delt mellom de forskjellige flokkene i menigheten i Korint?

Går ikke inn i selve saken

Bakteppet i søndagens bibeltekst er ikke krystallklart. Både hva korinterne krangler om og hvordan det har skjedd, er ullent. Paulus hevder ikke at det er lederne som bevisst samler folk i egne leirer. Men bruker folket Apollos og andre til å forsterke budskap og avstand til andre?

Det er interessant at Paulus ikke går inn i selve saken, men til spørsmålet om autoritet og lederskap. De to, Apollos og Paulus, er tjenere og de er ett, så det er tullete å sette dem opp mot hverandre. Men Paulus og Apollos er kanskje ikke helt på samme linje i alt, siden korinterne bruker dem på hver sin side i konflikt?

Spak og puslete eller myndig og sterk?

Så hvem er Paulus? Det sies at han var både spak og puslete når folk fikk treffe han. Men i brevene virker han både myndig og sterk (2 Kor 10,10). Han hevder apostelens rett til å leve av gaver, men klarer seg selv ved å være teltmaker. Han er også en klok byggmester som ikke bygger kirken på noe annet en Jesus Kristus som grunnmur.

Og hvem var Apollos? Vi vet mindre om ham. Det sies han var en begavet retoriker, usedvanlig godt kjent i skriftene, en jøde fra Aleksandria. Fordi han kom derfra og hadde «ordet i sin makt» (Apg 18,24), har noen tenkt at han var preget av sofistene.

Visdom, retorikk og det søte liv

De var kjennetegnet av visdom og kraftfull retorikk og en forkjærlighet for det søte liv. De var uinteressert i arbeid og samtidig høyt aktet og respektert, ifølge historiske beskrivelser fra Aleksandria.

Hvis Apollos lignet disse, synes det som Paulus skildrer motsatsen gjennom sitt eget liv. De to lærerne har litt forskjellig stil, noe forskjellig syn på hvordan leve ut oppdraget sitt.

Selv om mye tyder på at Paulus heier på en enklere livsstil og mindre kraftfull retorikk, sier han uttrykkelig at de to er ett. Det er en henvendelse til menigheten. Og det minner om noe Jesus sier i en annen sammenheng: «Og det som Gud har sammenføyd, skal ikke mennesker skille.»

Nåden er nok for Paulus

Men det som forundrer meg mest med Paulus' brev, det er at han koser seg sånn med å være svak og spak. Motstanderne håner ham. Han forteller gjerne om det. Han er stolt av sårbarheten, forteller gjerne om angst og forfølgelse.

Er ikke det litt lite patriarkalsk, som han ofte tenkes å være? Guds nåde er rett og slett nok for ham. Han lever av det han har fått og trenger ikke ta ordet i sin makt.

Søndagsskolen: Paulus om visdom og svakhet

I de fire første kapitlene i 1. Korinterbrev brukes ordet sofia/sofus (visdom) 27 ganger. Her adresserer Paulus grekernes hang til å verdsette visdommen fremfor Gud.

Den korsfestede Kristus er Guds visdom og kraft, argumenterer Paulus i 1 Kor 3, 22-24.

I 2. Korinterbrev forteller Paulus mer utførlig om sin erfaring med svakhet, og spesielt om en lidelse han ba om å bli kvitt flere ganger.

Men Guds svar var: «Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet.» 2 Kor 12, 8-10.

Paulus konkluderer med at når han er svak, da er han sterk.

Kilder: Hawthorne, Martin og Reid (red): Dictionary of Paul and His Letters (IVP, 1993). Fee, Gordon D.: The first Epistle to the Corinthians (The New International Commentary on the New Testament)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter