Kirke

Kirken kan kutte karbonavtrykk

– Det bibelske nestekjærlighetsbudet forplikter kristne til å tenke bærekraftig, sier Lobeda.

– Man tenker enten på mikronivå, at jeg skal brette melkekartonger, kildesortere og kutte ned på flyreiser, eller makro, at man sitter og venter på at verdenssamfunnet skal gjøre noe. Mellom her ligger det et kjempepotensial, sier Agnes Vevle Tvinnereim.

Hun snakker om det en gruppe mennesker eller naboer kan gjøre sammen.

– I en gruppe kan man gjøre det mer attraktivt å leve bærekraftige liv.

Det er et begrep hun bruker mye. Hun står bak tiltaket Bærekraftig Liv på Landås i Bergen, der flere naboer har blitt med i ett fellesskap for å realisere målet: Å gå fra 14 tonn CO2-utslipp per person til 1 tonn innen 2050.

Les også: Ønsker solceller på kirketaket

Klimautslipp kan måles i karbonavtrykk – hvor mange tonn CO2 din livsstil står for iløpet av et år - både direkte og indirekte.

– Jeg vil ikke si hva folk skal gjøre og hva de ikke skal gjøre for å redde miljøet. Det handler mer om en holdningsendring, og at en gruppe menensker kan utrette mer enn enkeltindivid, sier Tvinnereim.

Hun tror likevel det til slutt handler om enkeltindividers valg og holdninger.

– Om oppvaskmaskinen din har en del som ikke virker – kjøp en ny del, heller enn å bytte ut hele maskinen. Folk sier at de har en gammel mobiltelefon, også er det 3 år gammel. Det er bare tull!

Les også: Pilegrimmer kjemper miljøkampen i oppoverbakke

Øko-problemer

– For mye makt og penger har samlet seg hos for få personer.

Det er oppsummeringen til Cynthia Moe-Lobeda om hvorfor det står så dårlig til med klimaet i dag. Hun var på festivalen Korsvei, for å inspirere festivaldeltakerne til å redusere eget karbonavtrykk.

– Få aktører forsøker å maksimere produksjon, og det går utover jordens tilstand. Verden kan ikke fortsette med det samme kjøtt-, bensin- og kullforbruket som i dag. Vi må skape en hverdag som er bærekraftig, sier hun til Tro24.

Les også: Den sanne misjonæren er grøn

Hun bruker store ord for å understreke alvoret - store ord som æra, generasjon og jordens ende.

– Hver æra har sin store oppgave. Vår store oppgave er å opprettholde jordens tilstand og å minske avstanden mellom de rikeste og de fattigste. De to henger nært sammen, ifølge henne.

Teologisk argument for miljøkamp

– Det bibelske nestekjærlighetsbudet forplikter kristne til å tenke bærekraftig, sier Lobeda.

Hun mener at når vestens forbruk blant annet tømmer innsjøer i Afrika, oppfyller vi ikke nestekjærlighetsbudet.

Hvorfor skal kristne ta vare på jorden – skal det ikke komme en ny himmel og en ny jord, slik det står i Johannes Åpenbaring 21,1?

– Jo, men det kan nok best forståes som en «fornyet» himmel og jord. Den samme jorden som vi har nå, men annerledes enn i dag.

Et annet bibelsted noen trekker opp mot et kristent miljøengasjement er 2. Peter 3,10, der det står om at i forbindelse med Jesu gjenkomst skal «jorden og alt som er bygget på den brenne opp».

– Dette bibelverset snakker ikke om at det er Gud som skal gjøre at jorden opphører. Jorden skal nok opphøre, trillioner av år fra nå, sier Lobeda.

Etter Gud hadde skapt verden «så han at det var overmåte godt» (1. Mosebok 1,31), og flere steder i Bibelen, spesielt i Salmenes bok og Jesaja, blir skaperverket omtalt som godt og etter Guds ønske.

– Og et ord som noen ganger er brukt om «godt», må forstås som livs-videreførende godt. Det ordet innebærer det motsatte av det forbruket vårt gjør, sier hun.

Hun trekker også frem «Den lille bibel» i Johannes evangelium 3,16.

– Der står det at Gud elsker verden. Hvordan kan jeg da si at jeg ikke skal ta vare på den?

Kirkens oppgave

– Klimakampen utspiller seg på tre arenaer, sier Lobeda.

1. Individnivået: Endring av personlig livsstil. Kjøp mindre, reduser karbonavtrykket ditt ved å kjøre mindre og annerledes biler, spise annerledes, kortreist mat og støtte lokale bønder.

2. Institusjonsnivået: Institusjoner kan bruke posisjonen sin til å påvirke både oppover og nedover – oppover mot myndighetene, og nedover mot medlemmene av institusjonen. For kirkens del kan de inspirere menigheten til å leve enklere og mer bærekraftig. Alle religioner må bruke sin visdom og innflytelse for å fremme en bærekraftig hverdag.

3. Myndighetsnivået: Gjennom for eksempel bedre kollektivtilbud, vitenskapelig drivstoff-utvikling og momsfritak for lokale bønder kan myndighetene legge til rette for en mer bærekraftig hverdag.

Kirken plasserer seg på institusjons-nivået.

– Kirken bør selvsagt innføre klimavennlige tiltak i kirkebygget, som solceller og mindre fossilt brennstoff, men kirkens oppgave er primært å organisere og inspirere menighetsmedlemmene til en mer bærekraftig hverdag, samtidig som de kan påvirke lokalmyndighetene.

Tvinnereim tror en gruppe mennesker, som for eksempel en menighet kan utrette mer enn enkeltindivider. Kirken kan stimulere menigheten til en grønnere hverdag.

– I en menighet vil man alltid finne folk som har gaver vi kan bruke for å gjøre hverdagen mer bærekraftig, sier hun, og fortsetter:

– Kirken kan legge til rette for en personlig livsstil hos kirkegjengerne. For eksempel ved å invitere en kokk som kan gi oppskrifter på hvordan man kan lage gode, kjøttfrie middager, sier Tvinnereim.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke