ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Tro24
Annonse

Kan man fortelle påskefortellingen på en ny måte?

I disse dager sitter prester og pastorer over hele landet og planlegger hva de skal si fra prekestolen gjennom påsken. Hvordan skal de fortelle påskefortellingen på en ny måte?

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

Alle har hørt historien før. Historien der Jesus er helten, Judas og Pilatus er skurkene og Peter er den ambisiøse medhjelperen. Påskefortellingen. Man blir ikke en gang overrasket over historiens klimaks – at en død person ble levende igjen. 

Du kan abonnere på podkaster fra Vårt Land i iTunes.

Hvordan skal man så fortelle denne historien for n-te gang. Det samme innholdet, det samme tekstgrunnlaget.

Fortelle som du aldri har hørt det

– Det er lett å gripe til flosklene. De vil alltid være der. Jeg må forkynne det som jeg skal si, som om jeg aldri har hørt det før, sier Egil Svartdahl. 

Les også: «Min Tro»-intervju  med Thomas Tvileren

Likevel skal skal han for tolvte gang ha det samme opplegget og talen i Filadelfiakirken Oslo denne påsken.

– Er du engstelig for at du kommer til å gjenta deg selv? 

– Nei, jeg er ikke redd for å gjenta meg selv – spesielt ikke i påsken. Hele året ellers preker vi og forklarer vi hva det betydde at Jesus døde for oss. Akkurat i påsken ble jeg veldig glad i å fortelle påskefortellingene og gjøre det med fortellinger. Men som sagt: det må bli nytt for meg.

Ikke redd for ord

Teologistudent og forkynner i Storsalen menighet, Ingrid Øygard, tror ikke det går an å lage en liste over ord man ikke kan bruke. 

– Jeg er ikke så redd for ordene. Så lenge jeg tror på historien selv, og er fascinert av den, vil det smitte over til andre, sier Øygard. 

Hun tror det er vanskelig å være helt original når man skal lage en påskepreken. 

Påskepreik

PANEL: I Podkasten hører du pastor Egil Svartdahl, journalist Bård Bøe og teologistudent Ingrid Øygard.

 

– Det vil alltid være noen som har sagt det før, tenkt det før eller lignende. Det er viktig at man er interessert i det selv. Jeg pleier å ta den vankseligste setningen og jobbe med det. Med påskefortellingen er det lik. 

– Som teologistudent sitter du og leser disse fortellingene mye. Er det noen deler av historien som sjeldent kommer frem?

– Kanskje ikke akkurat dét, men det er jo et stort spekter av roller i fortellingen. Kanskje kan man fortelle påsken slik den må ha sett ut for Peter, Judas, Pilatus, Barabbas eller røveren på korset. Da får man sett påsken fra noen ulike vinkler, sier Øygard.

Mange karakterer i påskefortellingen

Svartdahl er enig i det. En gang han var på Jesus-meditasjon – en slags retreat der mans kal over lang tid tenke og be mye til Gud – skulle han sette seg inn i de ulike karakterenes rolle. 

Les mer: Vårt Land prøvde å gjenskape hvordan påskefortellingen ville sett ut hvis en journalist var tilstede rundt år 33. Les resultatet her.

– Den ene dagen skulle jeg «være» Pontius Pilatus, og alt jeg leste i påskefortellingen skulle jeg se fra Pilatus sin side. Så neste dag var jeg Judas, så Peter. Det jeg skjønte var at jeg kunne virkelig vært Pilatus. Jeg kunne ha dømt Jesus til døden. Jeg har mye Judas i meg, jeg kunne vært Judas. Jeg kunne kjenne meg igjen i dem, sier Svartdahl.

– Hva bør pastorer og prester tenke på mens de forbereder seg til påskeprekenen?

– Det er fort gjort som pastor å nærme seg alle tekster med huet først, for vi «skal jo forstå tekstene». Vi leser gjerne bibelkommentarer før bibeltekstene har fått en sjanse til å bli lest åndelig, og lest den med hjertet først. Men man klarer ikke å imponere et menneske fordi man har funnet en slags tolkning, men man må finne ut hvordan denne teksten berører mennesker først, sier pastor Egil Svartdahl.  

ANNONSE
ANNONSE

Alle har hørt historien før. Historien der Jesus er helten, Judas og Pilatus er skurkene og Peter er den ambisiøse medhjelperen. Påskefortellingen. Man blir ikke en gang overrasket over historiens klimaks – at en død person ble levende igjen. 

Du kan abonnere på podkaster fra Vårt Land i iTunes.

Hvordan skal man så fortelle denne historien for n-te gang. Det samme innholdet, det samme tekstgrunnlaget.

Fortelle som du aldri har hørt det

– Det er lett å gripe til flosklene. De vil alltid være der. Jeg må forkynne det som jeg skal si, som om jeg aldri har hørt det før, sier Egil Svartdahl. 

Les også: «Min Tro»-intervju  med Thomas Tvileren

Likevel skal skal han for tolvte gang ha det samme opplegget og talen i Filadelfiakirken Oslo denne påsken.

– Er du engstelig for at du kommer til å gjenta deg selv? 

– Nei, jeg er ikke redd for å gjenta meg selv – spesielt ikke i påsken. Hele året ellers preker vi og forklarer vi hva det betydde at Jesus døde for oss. Akkurat i påsken ble jeg veldig glad i å fortelle påskefortellingene og gjøre det med fortellinger. Men som sagt: det må bli nytt for meg.

Ikke redd for ord

Teologistudent og forkynner i Storsalen menighet, Ingrid Øygard, tror ikke det går an å lage en liste over ord man ikke kan bruke. 

– Jeg er ikke så redd for ordene. Så lenge jeg tror på historien selv, og er fascinert av den, vil det smitte over til andre, sier Øygard. 

Hun tror det er vanskelig å være helt original når man skal lage en påskepreken. 

Påskepreik

PANEL: I Podkasten hører du pastor Egil Svartdahl, journalist Bård Bøe og teologistudent Ingrid Øygard.

 

– Det vil alltid være noen som har sagt det før, tenkt det før eller lignende. Det er viktig at man er interessert i det selv. Jeg pleier å ta den vankseligste setningen og jobbe med det. Med påskefortellingen er det lik. 

– Som teologistudent sitter du og leser disse fortellingene mye. Er det noen deler av historien som sjeldent kommer frem?

– Kanskje ikke akkurat dét, men det er jo et stort spekter av roller i fortellingen. Kanskje kan man fortelle påsken slik den må ha sett ut for Peter, Judas, Pilatus, Barabbas eller røveren på korset. Da får man sett påsken fra noen ulike vinkler, sier Øygard.

Mange karakterer i påskefortellingen

Svartdahl er enig i det. En gang han var på Jesus-meditasjon – en slags retreat der mans kal over lang tid tenke og be mye til Gud – skulle han sette seg inn i de ulike karakterenes rolle. 

Les mer: Vårt Land prøvde å gjenskape hvordan påskefortellingen ville sett ut hvis en journalist var tilstede rundt år 33. Les resultatet her.

– Den ene dagen skulle jeg «være» Pontius Pilatus, og alt jeg leste i påskefortellingen skulle jeg se fra Pilatus sin side. Så neste dag var jeg Judas, så Peter. Det jeg skjønte var at jeg kunne virkelig vært Pilatus. Jeg kunne ha dømt Jesus til døden. Jeg har mye Judas i meg, jeg kunne vært Judas. Jeg kunne kjenne meg igjen i dem, sier Svartdahl.

– Hva bør pastorer og prester tenke på mens de forbereder seg til påskeprekenen?

– Det er fort gjort som pastor å nærme seg alle tekster med huet først, for vi «skal jo forstå tekstene». Vi leser gjerne bibelkommentarer før bibeltekstene har fått en sjanse til å bli lest åndelig, og lest den med hjertet først. Men man klarer ikke å imponere et menneske fordi man har funnet en slags tolkning, men man må finne ut hvordan denne teksten berører mennesker først, sier pastor Egil Svartdahl.  

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display
Annonse

Solgården inviterer til ferie i samarbeid med Sjømannskirken.

Annonse

Med et bredt perspektiv på samtiden og med dyp innlevelse skriver historiker Heinz Schilling om rebellen Martin Luther som en aktør i et storslått drama om religionens rolle i verden.

ANNONSE
ANNONSE
;