ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Tro24
Annonse

I angstens forgård

Når du den siste kvelden med dine beste venner får høre om forræderi, svik og død, er det ikke rart spørsmålene trenger seg på og angsten lurer under overflaten.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

«Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.» Dette sa Jesus til sin fremste følgesvenn, Simon Peter. Det er den direkte foranledningen til utsagnet om ikke å la hjertet bli grepet av angst i søndagens tekst.

 


Tekstverkstedet 4. søndag i påsketiden er skrevet at Per Eriksen.


 

Hvem blir ikke grepet av angst i møte med sin egen litenhet, sin egen feighet? Vi ønsker å være de sterke og trofaste. Hvem vil ikke være den som modig står igjen, selv når de andre viker tilbake?

Men mot er ofte sterkere i fantasien enn i virkeligheten. Og gode intensjoner har det med å få seg en knekk i møte med livets utfordringer. Jesus river sløret bort fra disiplenes drømmer den siste kvelden de er sammen. Ikke rart de blir redde. For ingenting er slik de forestilte seg.

Jesus vil berolige dem med å fortelle hva han skal gjøre. Han skal gå foran. Han skal gjøre i stand et sted for dem. Og i hans Fars hus er det mange rom.

Nye spørsmål

Men Tomas føler seg ikke beroliget, han er fortsatt forvirret: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Spørsmålet er en gjentakelse av et spørsmål Peter har stilt like før: «Herre, hvor går du hen?» Og svaret han fikk ga neppe mye klarhet.

Det er disse spørsmålene som besvares med det som er blitt et av Bibelens mest kjente og siterte vers: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»

Men disiplene faller fortsatt ikke til ro. Nye spørsmål trenger seg på. Nå er det Filip som griper ordet: «Vis oss Far, det er nok for oss.» Denne gangen svarer Jesus med et motspørsmål: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?»

Det samme spørsmålet kan utvilsomt stilles de fleste av oss fortsatt. Vi som har kjent Jesus gjennom mange år. Vi som har lest om ham, sunget om ham, bekjent hans navn. Men fatter vi hvem vi faktisk tror på?

Usikkert prosjekt

Det var Gud selv, himmelens og jordens skaper, som gjestet vår jord. Jesus var mer enn et perfekt menneske, mer enn en himmelsk utsending, mer enn Guds fremste skapning. Treenighetens mysterium er det ikke gitt oss å løse. Men som kirke tror vi at den som en gang så Jesus, så inn i Guds ansikt. Og den som har sett inn i Guds øyne, og oppdaget den kjærligheten som lyser derfra, kan - forhåpentlig - la angsten falle til ro.

Vi lever alle i angstens forgård. For livet på jorden er et usikkert prosjekt. Men den som er på vei mot en himmelsk bolig, trenger ikke flytte inn i angstens hus på jorden.

 

Søndagsskolen: Bibelvers om at Jesus var Gud

Her er noen vers fra Det nye testamentet som understreker Jesu guddommelighet:

  • I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ... Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh 1,1 og 14)
  • Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. (Joh 1,18)
  • Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. (Joh 20, 27-28)
  • Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.» Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» (Mark 2, 5-7)
  • Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi. (1 Kor 8,6)
  • Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle! (2 Kor 13,13)
  • Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. (Fil 2, 6-7)

 

Bibelteksten: Johannes 14, 1-11

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?

Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»

Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.»

Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.»

 

ANNONSE
ANNONSE

«Hanen skal ikke gale før du har fornektet meg tre ganger.» Dette sa Jesus til sin fremste følgesvenn, Simon Peter. Det er den direkte foranledningen til utsagnet om ikke å la hjertet bli grepet av angst i søndagens tekst.

 


Tekstverkstedet 4. søndag i påsketiden er skrevet at Per Eriksen.


 

Hvem blir ikke grepet av angst i møte med sin egen litenhet, sin egen feighet? Vi ønsker å være de sterke og trofaste. Hvem vil ikke være den som modig står igjen, selv når de andre viker tilbake?

Men mot er ofte sterkere i fantasien enn i virkeligheten. Og gode intensjoner har det med å få seg en knekk i møte med livets utfordringer. Jesus river sløret bort fra disiplenes drømmer den siste kvelden de er sammen. Ikke rart de blir redde. For ingenting er slik de forestilte seg.

Jesus vil berolige dem med å fortelle hva han skal gjøre. Han skal gå foran. Han skal gjøre i stand et sted for dem. Og i hans Fars hus er det mange rom.

Nye spørsmål

Men Tomas føler seg ikke beroliget, han er fortsatt forvirret: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Spørsmålet er en gjentakelse av et spørsmål Peter har stilt like før: «Herre, hvor går du hen?» Og svaret han fikk ga neppe mye klarhet.

Det er disse spørsmålene som besvares med det som er blitt et av Bibelens mest kjente og siterte vers: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.»

Men disiplene faller fortsatt ikke til ro. Nye spørsmål trenger seg på. Nå er det Filip som griper ordet: «Vis oss Far, det er nok for oss.» Denne gangen svarer Jesus med et motspørsmål: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge?»

Det samme spørsmålet kan utvilsomt stilles de fleste av oss fortsatt. Vi som har kjent Jesus gjennom mange år. Vi som har lest om ham, sunget om ham, bekjent hans navn. Men fatter vi hvem vi faktisk tror på?

Usikkert prosjekt

Det var Gud selv, himmelens og jordens skaper, som gjestet vår jord. Jesus var mer enn et perfekt menneske, mer enn en himmelsk utsending, mer enn Guds fremste skapning. Treenighetens mysterium er det ikke gitt oss å løse. Men som kirke tror vi at den som en gang så Jesus, så inn i Guds ansikt. Og den som har sett inn i Guds øyne, og oppdaget den kjærligheten som lyser derfra, kan - forhåpentlig - la angsten falle til ro.

Vi lever alle i angstens forgård. For livet på jorden er et usikkert prosjekt. Men den som er på vei mot en himmelsk bolig, trenger ikke flytte inn i angstens hus på jorden.

 

Søndagsskolen: Bibelvers om at Jesus var Gud

Her er noen vers fra Det nye testamentet som understreker Jesu guddommelighet:

  • I begynnelsen var Ordet. Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud. ... Og Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet. (Joh 1,1 og 14)
  • Ingen har noen gang sett Gud, men den enbårne, som er Gud, og som er i Fars favn, han har vist oss hvem han er. (Joh 1,18)
  • Så sier han til Tomas: «Kom med fingeren din, se her er hendene mine. Kom med hånden og stikk den i siden min. Og vær ikke vantro, men troende!» «Min Herre og min Gud!» sa Tomas. (Joh 20, 27-28)
  • Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: «Sønn, syndene dine er tilgitt.» Nå satt det noen skriftlærde der, og de tenkte med seg selv: «Hvordan kan han si slikt? Han spotter Gud! Hvem andre kan tilgi synder enn én – det er Gud?» (Mark 2, 5-7)
  • Men for oss er det én Gud, vår Far. Alt er fra ham, og til ham er vi skapt. Og det er én Herre, Jesus Kristus. Alt er til ved ham, og ved ham lever vi. (1 Kor 8,6)
  • Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle! (2 Kor 13,13)
  • Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. (Fil 2, 6-7)

 

Bibelteksten: Johannes 14, 1-11

La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?

Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.»

Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?»

Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.»

Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.»

Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: ‘Vis oss Far’? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld.»

 

ANNONSE
ANNONSE
;