Spaltist

Gjør menighetene til et åndelig prestasjonsløp

Vår tids management- og organisasjonsteori inntar Kristen-Norge i billig teologisk forkledning.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

En ny terminologi er i ferd med å etablere seg blant vekkelseskristne og karismatikere. Jeg vil tro at den har versert – og kommer til å versere – også nå under den kristne stevnesommeren. Den lyder:

  • «Vi er gudsrike-ambassadører»
  • «Det gjelder å ha en gudsrike-tankegang.»
  • «Vi skal utvikle en gudsrike-livsstil og utbre gudsrike-kultur.»

Annen virkelighetsforståelse

Spesielt i karismatiske miljøer snakkes det mye mer om Guds rike nå enn for bare få år siden. En har på sett og vis gjenoppdaget det som er selve kjerneordet i Jesu egen forkynnelse. I utgangspunktet er jo det en god ting.

Men sammensetninger som «gudsrike-mentalitet», «gudsrike-livsstil» og «gudsrike-kultur» legger en bestemt farge på det. Uten at vi kanskje er oss det bevisst, importerer vi en virkelighetsforståelse som er helt forskjellig fra hvordan Jesus snakker om Guds rike i evangeliene.

Ikke kirkens prosjekt

Mange legger nok ikke mer i slike formuleringer enn at menigheten skal øve seg på å leve og tenke i tråd med Guds rikes verdier og standarder. Men hva er Guds rikes standarder annet enn å følge Jesus og lyde hans ord?

Ofte ligger det underforstått at det er vår oppgave som kirke og kristne å gjøre Guds rike nærværende på jorden. Guds rike identifiseres med alt vi skal gjøre – riktig nok med Åndens hjelp – for at Jesu herlighet skal bli synlig og for å fremme vekkelse og forandring i samfunnet omkring oss.

Les også dette innlegget fra Geir Otto Holmås: Hva er likheten mellom kristenlivet og epletreet?

Men dette er en kategorifeil. Guds rike er nettopp Guds sak. Det er Guds kraftfulle frelsesnærvær i Jesus Kristus. Det kommer helt og holdent fra ham – foregripende og skjult her i tiden og fullkomment og manifestert en gang i fremtiden.

Faktisk står det ingenting i evangeliene om at kirken skal fremme eller bygge Guds rike. Når Jesus snakker om riket, er han mest opptatt av at vi alle må ta stilling til en faktisk virkelighet som er gitt: at Guds rike er nær. Han kaller oss til å tro og omvende oss. De som blir som barn får del i rikets gave.

Blir overkommelig

Begynner vi å oppfatte Guds rike som kirkens prosjekt, skjer gjerne to ting:

  1. Å være menighet ligner etter hvert mer og mer et åndelig prestasjonsløp.
  2. Kristendom blir pragmatikk – et spørsmål om mål, strategier og metoder der vi i realiteten senker Guds standarder til noe overkommelig, noe vi kan fikse, få til, håndtere.

Det to tingene hører forresten ofte sammen.

Kan ikke endre Guds rike

Dette er noe av det som uroer meg mest med forkynnelsen i dag: Vi blir stadig mer fremmedgjorte for det tradisjonelle evangeliet om nåden, korset og omvendelsen, samtidig som et gudsrike-begrep, som har mer enn et snev av aktivisme i sitt kjølvann, fester seg.

Les også: Kirken kan kutte karbonavtrykk

Når sant skal sies, er mye av det som i dag tales og skrives om å fremme Guds rike i realiteten tidsmessig management- og organisasjonsteori i lett teologisk forkledning. Vi må ikke innbille oss at vi kan virkeliggjøre Guds rike gjennom å endre mentalitet, livsstil og kultur.

Blir åndelig tomme

Uansett hvor god eller from vår mentalitet og kultur kan virke, har det i oss som er merket av synden en ubehagelig tendens til å dukke opp i nye, gjerne mer subtile, former.

Kretser vi om vår egen gudsrike-livsstil og gudsrike-kultur, blir vi over tid skuffet, slitne – og åndelig tomme. Kirken skal ikke først og fremst være opptatt av sin egen kultur, men ha blikket festet på Kristus og være rotfestet i ham i alt vi er, sier og gjør.

Bare slik blir kirken det den er ment å være: Et tegn på at Guds rike er nær, så flere kan merke det og tro.

Geir Otto Holmås er tidligere førsteamanuensis i Det nye testamentet på Menighetsfakultetet, og er fast spaltist for Tro24.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Spaltist