ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Tro24
Annonse

Frykten viker for gleden

Påsken er øyeblikket der man går mot en lukket grav, møter veggen og plutselig og overraskende finner frem til en dør.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

Det er hellig påskedag, solen er høyt på himmelen og avgrunnen er fylt av lys og glede. Men det vet ikke Maria Magdalena enda. Johannes gir oss ikke noe lys på påskedagen, ingen glimt, ingen kosmiske krefter eller jordskjelv, ingen håp for Maria Magdalena som vandrer i morgenens grå skygge.

«Mens det ennå er mørkt», skriver Johannes. Noe i denne ordbruken om mørket minner om skapelsen i 1.Mosebok, der «jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.» Mørket minner oss også på Johannes juleevangelium hvor «lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»

Mørket

Den greske oversettelsen av det gamle testamentet oversatte «mørket» i første Mosebok fra hebraisk til gresk som «skotia». Det er det samme ordet som Johannes bruker i begynnelsen og slutten av sitt evangelium for å fortelle om Jesu fødsel og oppstandelse. For Johannes hører skapelse og frelse sammen. «Skotia» er omgivelsene der det store skjer.

Den danske predikanten Lisbet Foss skriver:

«Mørket er hvad der igjen og igjen lægger seg over os. Mørke er hva vi ender i, overladt til os selv. Det er mørke, når der er mure eller afgrunde imellom os. Mørke, når det hedder hårdhed, uforsonlighed, ukjærlighed, foragt.»

LES MER FRA TEKSTVERKSTEDET: Fastetiden er en førti dagers kalibreringsperiode.

Ulik morgen

Maria Magdalena kom tidlig til graven – så tidlig at det enda var mørkt. Vi vet ikke hva hun tenkte på veien. Kanskje kjente hun mørket i kroppen sin, avgrunnen som åpnes opp når man føler seg forlatt og opplever verdens hardhet. Kanskje måtte hun famle i blinde til graven. Og når hendene hennes møter den harde kalkveggen og fingrene hennes krafser etter steinen foran graven, så finner hun en dør i stedet for stein.

Maria Magdalena tror at noe forferdelig har skjedd - at noen har stjålet Jesu legeme fra graven. Hun vet ikke at hun blir den første som formidler det glade budskap om livets seier over døden. Kanskje ser hun de første strålene av morgengry når hun løper til å hente de andre disiplene. Kanskje sitter mørket enda i kroppen hennes denne morgen som er ulik alle andre mens hun løper.

LES MER FRA TEKSTVERKSTEDET: Maria - den første diakonen

Stigende sol

Påsken er en religiøs hendelse der mørket viker for dagen, panikken for forståelsen og frykten for gleden. Påsken er øyeblikket der man møter veggen og plutselig og overraskende finner frem til en dør.

Påsken er tiden hvor de finnes engler, sammenrullede tørklær og foldete linklær når man er fullstendig oppgitt og forventer døden. Påsken er tiden hvor man løper mot stigende sol, morgenrøden som er Kristus.

Halleluja, Kristus er oppstanden!

Mørket ligger over djupet.

Lyset skinner i mørket.

Kristus står opp mens det ennå er mørkt.

Bibelteksten

Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.

Joh 20,1-10

Søndagsskolen: Graven

Alle fire evangelier siger at Josef fra Arimathea, ba Pontius Pilatus om tillatelse til å gravlegge Jesus.

Gravkirken i Jerusalem er bygget på det stedet hvor mange tror at Jesus ble korsfestet og begravet.

I Johannes 11 blir Jesu venn Lasarus vekket fra døden og kom ut fra graven med «liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet.» 

I Jesu grav er linklærne foldet og tørkledet sammenrullet.

Den ulike ordningen av klærne i teksten kan indikere at evangelisten formidler at Jesu oppstandelse er svært forskjellig fra Lasarus oppvekkelse.

Kilder:

Lisbet Foss, Ud af mørket, København, Paul Kristensens forlag, 1998, 72.

William E. Hull, «John». I The Broadman Bible Commentary: Luke-John. Nashville, Broadman Press, 1970.

“Hvor ligger Jesu grav?” .

ANNONSE
ANNONSE

Det er hellig påskedag, solen er høyt på himmelen og avgrunnen er fylt av lys og glede. Men det vet ikke Maria Magdalena enda. Johannes gir oss ikke noe lys på påskedagen, ingen glimt, ingen kosmiske krefter eller jordskjelv, ingen håp for Maria Magdalena som vandrer i morgenens grå skygge.

«Mens det ennå er mørkt», skriver Johannes. Noe i denne ordbruken om mørket minner om skapelsen i 1.Mosebok, der «jorden var øde og tom, mørke lå over dypet, og Guds ånd svevde over vannet.» Mørket minner oss også på Johannes juleevangelium hvor «lyset skinner i mørket, og mørket har ikke overvunnet det.»

Mørket

Den greske oversettelsen av det gamle testamentet oversatte «mørket» i første Mosebok fra hebraisk til gresk som «skotia». Det er det samme ordet som Johannes bruker i begynnelsen og slutten av sitt evangelium for å fortelle om Jesu fødsel og oppstandelse. For Johannes hører skapelse og frelse sammen. «Skotia» er omgivelsene der det store skjer.

Den danske predikanten Lisbet Foss skriver:

«Mørket er hvad der igjen og igjen lægger seg over os. Mørke er hva vi ender i, overladt til os selv. Det er mørke, når der er mure eller afgrunde imellom os. Mørke, når det hedder hårdhed, uforsonlighed, ukjærlighed, foragt.»

LES MER FRA TEKSTVERKSTEDET: Fastetiden er en førti dagers kalibreringsperiode.

Ulik morgen

Maria Magdalena kom tidlig til graven – så tidlig at det enda var mørkt. Vi vet ikke hva hun tenkte på veien. Kanskje kjente hun mørket i kroppen sin, avgrunnen som åpnes opp når man føler seg forlatt og opplever verdens hardhet. Kanskje måtte hun famle i blinde til graven. Og når hendene hennes møter den harde kalkveggen og fingrene hennes krafser etter steinen foran graven, så finner hun en dør i stedet for stein.

Maria Magdalena tror at noe forferdelig har skjedd - at noen har stjålet Jesu legeme fra graven. Hun vet ikke at hun blir den første som formidler det glade budskap om livets seier over døden. Kanskje ser hun de første strålene av morgengry når hun løper til å hente de andre disiplene. Kanskje sitter mørket enda i kroppen hennes denne morgen som er ulik alle andre mens hun løper.

LES MER FRA TEKSTVERKSTEDET: Maria - den første diakonen

Stigende sol

Påsken er en religiøs hendelse der mørket viker for dagen, panikken for forståelsen og frykten for gleden. Påsken er øyeblikket der man møter veggen og plutselig og overraskende finner frem til en dør.

Påsken er tiden hvor de finnes engler, sammenrullede tørklær og foldete linklær når man er fullstendig oppgitt og forventer døden. Påsken er tiden hvor man løper mot stigende sol, morgenrøden som er Kristus.

Halleluja, Kristus er oppstanden!

Mørket ligger over djupet.

Lyset skinner i mørket.

Kristus står opp mens det ennå er mørkt.

Bibelteksten

Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. Disiplene gikk så hjem.

Joh 20,1-10

Søndagsskolen: Graven

Alle fire evangelier siger at Josef fra Arimathea, ba Pontius Pilatus om tillatelse til å gravlegge Jesus.

Gravkirken i Jerusalem er bygget på det stedet hvor mange tror at Jesus ble korsfestet og begravet.

I Johannes 11 blir Jesu venn Lasarus vekket fra døden og kom ut fra graven med «liksvøp rundt hender og føtter og med et tørkle bundet over ansiktet.» 

I Jesu grav er linklærne foldet og tørkledet sammenrullet.

Den ulike ordningen av klærne i teksten kan indikere at evangelisten formidler at Jesu oppstandelse er svært forskjellig fra Lasarus oppvekkelse.

Kilder:

Lisbet Foss, Ud af mørket, København, Paul Kristensens forlag, 1998, 72.

William E. Hull, «John». I The Broadman Bible Commentary: Luke-John. Nashville, Broadman Press, 1970.

“Hvor ligger Jesu grav?” .

ANNONSE
ANNONSE
;