ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Tro24

Søk  i  alt  innhold  på VL.no

Annonse

Fantes det ingen annen vei?

Justismord. Svik. Angst. Død. Fantes det virkelig ingen annen vei til ­menneskenes frelse?

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

Korsfestelse

  • Metode for henrettelse som vi tidligst kjenner fra perserne.
  • I det romerske riket ble korsfestelse brukt til å straffe slaver, pirater og opprørere.
  • Massehenrettelser ved korsfestelser ble blant annet­ brukt etter slaveopprøret under Spartacus (73–72 f. Kr.) og jødenes opprør (70 e. Kr.).
  • Korsfestelse ble ansett som den mest skamfulle måten å dø på, og ble normalt ikke brukt på romerske borgere.
  • Soldater fikk ikke forlate korset før henrettelsen var fullført, hvilket medførte at de ofte framskyndet døden ved å bryte beina på den korsfestede, ved å påføre stikkskader eller ved å tenne bål under korset.
  • Naglene som ble brukt var vanligvis syv til ni tommer lange.
  • Keiser Konstantin gjorde korsfestelser ulovlig i år 337 e. Kr. Kilde: Wikipedia.org

I Getsemane fortelles det at Jesus kastet seg til jorden og ba om å få slippe det som skulle skje i timene som fulgte. «Om det er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg!» Tre ganger skjedde det, mens disiplene sov noen steinkast unna. Han hadde bedt dem om å våke sammen med seg, men deres øyne var tunge av søvn.

Var det virkelig ikke mulig for Gud å velge en annen vei? Måtte han se sin egen Sønn dø en blodig offerdød for å kunne tilgi menneskenes deres fall? Gud tok i alle fall ikke bort det lidelsens beger Jesus måtte drikke. Gjennom timene som fulgte skulle han måtte gjennomleve Judas forræderi, Peters­ svik, soldatenes spott og mishandling, ­korsets langsomme pine.

Gud eller oss?

Mange har stilt spørsmålet om hvorfor det var nødvendig. Hva var det som ­hindret Gud i å tilgi uten offer?

En av middelalderens store teologer, Anselm av Cantebury, fant svaret i Guds ære. Gjennom menneskenes fall og opprør var Guds ære så dypt krenket at det måtte kreves en fullkommen godtgjørelse. Men intet menneske kunne være i stand til å betale denne godtgjørelsen. Derfor måtte Gud bli menneske, og gjennom sin Sønns død betale oppreisningen for menneskenes synder. I en slik tankegang er det Guds ære og hellighet som gjør korsdøden absolutt nødvendig.

Allerede abonnent?
Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement
Prøv oss i 3 uker gratisEller se flere alternativer
ANNONSE
ANNONSE

I Getsemane fortelles det at Jesus kastet seg til jorden og ba om å få slippe det som skulle skje i timene som fulgte. «Om det er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg!» Tre ganger skjedde det, mens disiplene sov noen steinkast unna. Han hadde bedt dem om å våke sammen med seg, men deres øyne var tunge av søvn.

Var det virkelig ikke mulig for Gud å velge en annen vei? Måtte han se sin egen Sønn dø en blodig offerdød for å kunne tilgi menneskenes deres fall? Gud tok i alle fall ikke bort det lidelsens beger Jesus måtte drikke. Gjennom timene som fulgte skulle han måtte gjennomleve Judas forræderi, Peters­ svik, soldatenes spott og mishandling, ­korsets langsomme pine.

Gud eller oss?

Mange har stilt spørsmålet om hvorfor det var nødvendig. Hva var det som ­hindret Gud i å tilgi uten offer?

En av middelalderens store teologer, Anselm av Cantebury, fant svaret i Guds ære. Gjennom menneskenes fall og opprør var Guds ære så dypt krenket at det måtte kreves en fullkommen godtgjørelse. Men intet menneske kunne være i stand til å betale denne godtgjørelsen. Derfor måtte Gud bli menneske, og gjennom sin Sønns død betale oppreisningen for menneskenes synder. I en slik tankegang er det Guds ære og hellighet som gjør korsdøden absolutt nødvendig.

Allerede abonnent?
Logg inn

Få tilgang nå! Prøv oss gratis

  • Tilgang til alt vårt innhold på vl.no.
  • Tilgang til morgendagens avis allerede 21.15 kvelden i forveien som e-avis
  • Etter 3 uker stopper abonnementet automatisk.
  • Du får etter endt prøvetid et spesielt godt tilbud på et Vårt Land-abonnement
Prøv oss i 3 uker gratisEller se flere alternativer

Korsfestelse

  • Metode for henrettelse som vi tidligst kjenner fra perserne.
  • I det romerske riket ble korsfestelse brukt til å straffe slaver, pirater og opprørere.
  • Massehenrettelser ved korsfestelser ble blant annet­ brukt etter slaveopprøret under Spartacus (73–72 f. Kr.) og jødenes opprør (70 e. Kr.).
  • Korsfestelse ble ansett som den mest skamfulle måten å dø på, og ble normalt ikke brukt på romerske borgere.
  • Soldater fikk ikke forlate korset før henrettelsen var fullført, hvilket medførte at de ofte framskyndet døden ved å bryte beina på den korsfestede, ved å påføre stikkskader eller ved å tenne bål under korset.
  • Naglene som ble brukt var vanligvis syv til ni tommer lange.
  • Keiser Konstantin gjorde korsfestelser ulovlig i år 337 e. Kr. Kilde: Wikipedia.org
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display
alternative_text

Gisseltakers kjaeraste etterlyst - öker beredskapen i Paris

KOMMENTARER

ANBEFALT

ANNONSE
ANNONSE
;