Kultur

Nye emojis på Facebook

Nå kommer blant annet sint, haha og elsker-knappene. – Det lar dem analysere oss enda grundigere, mener Datatilsynet.

Bilde 1 av 2

– Det er på tide at de tar i bruk nye knapper som lar oss si mer om hva vi føler om ting, sier Alva Eide.

Hun er ute i vintersola i Oslo sentrum, sammen med vennene Tinka og Zelda, når Vårt Land viser dem de nye knappene Facebook skal ta i bruk i løpet av noen uker.

– Jeg er litt redd for at noen av disse kan brukes ironisk til nettmobbing. Det er ikke noe å kimse av, for det skjer på en arena som foreldre har liten tilgang til, sier Alva.

– Merker dere at noen følger med på hva dere klikker på og leser på nettet?

– Det er helt tydelig at annonsene jeg ser på nettet har tett sammenheng med hva jeg klikker på og liker på Facebook, sier Alva Eide, og fortsetter:

– For en tid tilbake kikket jeg etter leilighet. Da ble Facebook-siden min automatisk full av annonser for leiligheter.

LES OGSÅ: Urolig for elevenes personvern

Likes og tommel opp

Etter at Facebook i 2009 ga oss mulighet til å gi tommel opp, har knappen vært et viktig redskap for å kartlegge interessene våre. Men ting som skjer i det virkelige liv er ofte for komplisert til at vi kan respondere med å klikke på «liker». For eksempel: «Liker» du at en venn bulket bilen, men kom fra det med helsa i behold? Eller at en venn skal starte egen bedrift, fordi han ikke liker sjefen sin?

Etter å ha analysert hvilke følelser i gir uttrykk for når vi skriver kommentarer på Facebook, har nettgiganten kommet fram til at vi trenger nye knapper for å formidle følgende reaksjoner: sint, trist, haha, yay og elsker og muligens også wow.

Du må holde pilen over tommelen for at de ulike symbolene skal vises. Hold inne liker på mobilen så åpenbarer de nye knappene seg på Facebook:

Like

Love

Haha

Yay

Wow

Sad

Angry

LES KOMMENTAREN: Lett å bli paranoid og ville logge ut for godt

– Facebook er ikke gratis

Men er det så enkelt som at Facebook bare vil hjelpe oss til å formidle hva vi egentlig føler? Nei, mener ekspertene.

– Om du tror Facebook er gratis, så er det fordi det er du selv som er varen, sier Ove Skåra, kommunikasjonsdirektør i Datatilsynet.

Sammen med Teknologirådet ga de i januar ut rapporten Personvern 2016, som konstaterer at overvåkning har blitt den dominerende forretningsmodellen på internett. Opplysninger om hva vi gjør på nettet blir samlet inn i stor skala for å forstå oss og våre vaner, og gi oss tilpasset reklame og innhold, skriver de.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Det er dette som kalles big data. Nå har big data blitt big business. Datatilsynet skriver at det hvert sekund omsettes 1,3 millioner brukere på annonsebørser, hvor for eksempel Elkjøp kan kjøpe seg en reklameplass på din Facebook-vegg. I USA selger Facebook og Google nå annonser for mer penger enn alle aviser og magasiner til sammen.

LES OGSÅ: Flere uskyldige kan bli mistenkt, overvåket og arrestert

Bor du på Grünerløkka?

Om nettbruken din viser at du er interessert i hunder og fransk litteratur, kan Citroën være svært interessert i å fortelle deg om den nye stasjonsvognen sin. Om du bor på Grünerløkka og leser om småbarn på nettet, har Privatmegleren noen fine rekkehus de gjerne vil vise deg.

– De kan se hvor du er, hva du liker, hvem du kommuniserer med, hva slags bilder du liker, om du tar valg basert på følelser eller rasjonalitet. Alt dette er interessant når de skal bestemme hvilke annonser de skal vise, sier Skåra.

Derfor deler Facebook ut nye emojis

Han tror motivasjonen for at Facebook har to grunner til å introdusere nye knapper for å formidle følelser: For det første er de avhengige av at vi synes Facebook lar oss kommunisere med hverandre på en god måte. Men vel så viktig er det at vi med dette gir det dem mulighet til å gjøre enda mer finmaskede analyser.

– Fra et markedsføringsperspektiv er du mer verd om du er gravid, om du bruker legemidler, eller hvis du er interessert i finans. Mac-brukere anslås å ha høyere betalingsvilje enn PC-brukere. De trenger ikke vite helt presist hvem du er, men de vet hva du interesserer deg for kan nettaktørene tilby mer treffsikker markedsføring enn konkurrentene. Her er disse nye knappene et lite skritt videre, sier Skåra.

LES OGSÅ: – Få vet hva myndighetene har lov å overvåke

Big sister

Kjetil Kalager sitter på andre siden av bordet. Han er big data-ekspert i selskapet Affecto, som kaller seg Nordens ledende leverandør av Business Intelligence og Information Management.

– Jeg ser det denne utviklingen heller som nyttig enn som problematisk. Jeg mener vi her har å gjøre med en big sister som veileder enn en big brother som kontrollerer.

Han viser til søkemotorene, som nå gir oss langt mer relevante treff enn tidligere.

– For få år siden, når jeg søkte på etter er restaurant, kunne søkemotoren min foreslå steder India før steder i mitt eget nabolag. Så det er mye hjelp i dette.

Internettet har altså blitt «smartere». I en fersk undersøkelse fra Datatilsynet sier likevel tre av fire at de heller vil eksponeres for tilfeldig reklame, enn reklame som har blitt plukket ut for oss basert på kartlegging på nettet.

Storebror ser deg

Kjetil Kalager mener vi i Europa er velsignet med et lovverk som beskytter oss mot en kontrollerende storebror, for å bruke George Orwells kjente metafor.

– I USA vet markedsføringsselskapene mye mer om deg. De vet om du er utro, om du kjører for fort og om du har betalingsproblemer. I Europa er reglene klarere og tydeligere. Men vi må passe på at det ikke blir amerikanske tilstander i Norge.

Berit Skog er førsteamanuensis ved NTNU og har blant annet forsket på bruken av Facebooks «liker»-knapp. Hun mener det er på høy tid at Facebook fornyer seg på dette området.

– Jeg tror Facebook først og fremst gjør dette for å ta vare på brukerne sine, for dette har vært problematisk, for eksempel når noen har meldt om sykdom. Men folk må alltid være bevisste på hvordan de bruker sosiale medier, og tenke gjennom at noen holder øye med hva de gjør, sier Skog.

Les mer om mer disse temaene:

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal

Sondre Bjørdal jobber i religionsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur