ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Tro24
Annonse

Dette skiller katolikker og protestanter

På et av punktene «nærmer katolikker og protestanter seg hverandre», skriver søster Else-Britt Nilsen.

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

Denne våren tilbyr Menighetsfakultetet (MF) katolske studieemner. MF innledet i 2005 offisielt et samarbeid med Oslo katolske bispedømme myntet på katolske studenter. På samme tidspunkt ble det også etablert undervisning i pentekostale fag.

– Biskop Bernt Eidsvig ønsket å utdanne fremtidige katolske prester i Norge, og da var det behov for et katolsk studietilbud, sier søster Else-Britt Nilsen, som er leder for det katolske studietilbudet.

En katolsk prestestudent kan nå få en stor del av presteutdannelsen på Menighetsfakultetet.

– Norge har en lang og god teologisk tradisjon og da ikke minst i bibelfag. Disse kan katolske prestestudenter like gjerne ta i Norge som i utlandet.

Andre «mer katolske» fag tilbys i særsilte kursopplegg.

– Tradisjonelt må vi også ta hensyn til at filosofi utgjør en viktig del av katolsk presteutdannelse. I tillegg til undervisningen ved MF har også prestestudentene gjerne et eller flere års studier ved et av de pavelige universiteter i Roma, sier Nilsen.

Studiene er ikke forbeholdt katolske prestestudenter.

 

71323_187779.jpg

10 ting som skiller katolikker og protestanter

Av søster Else-Britt Nilsen, katolikk


Protestanter og katolikker skal neste år feire reformasjonen sammen. Samme år markeres 50-årsjubileum for et tverkkirkelig samarbeid mellom protestanter og katolikker.

Dette er et tegn på at mye har skjedd de siste 500 årene i forholdet mellom protestanter og katolikker.

Her er ti ting som tradisjonelt har skilt de to:

 

1. Paven

Katolikkene er kristne som er i fellesskap med paven i Roma. Han blir også kalt Peters etterfølger. Paven har myndighet over Den katolske kirke i hele verden, og kan i sjeldne tilfeller også avgi bindende læremessige utsagn.

En slik myndighet er ganske utenkelig i Den norske kirke, og spesielt i frikirker og bedehus, der hver menighet i større grad bestemmer over seg selv.

 

2. Sakramentene

Den katolske kirke regner med syv sakramenter. For katolikken står kirken som et sakramentalt felleskap sentralt.

Den norske kirke regner bare dåp og nattverd som sakramenter.

 

3. Kirken

Katolikkene mener fortsatt at Kirken med stor K finnes i Den katolske kirke, men ikke på den måten at ikke også andre kirkesamfunn kan kalles lemmer på Kristi legeme.

I Kristen-Norge snakker man sjeldent om katolikker som «de andre», lenger.

 

4. Ekteskapet

Ekteskapet mellom mann og kvinne regnes som et sakrament og et bilde på foreningen mellom Kristus og kirken (Ef 5,32). Det er uoppløselig.

I Den norske kirke er gjengifte mulig, og det samme er vigsel av homofile. Ekteskapet forstås i større grad som en samfunnsordning, som i utgangspunktet like gjerne kan foretas på et tinghus.

 

5. Helgenenes plass

For katolikkene er helgener en viktig del av troen og en levende del av det kristne fellesskap. Derfor ber de om deres forbønn.

Dette synet finner vi hverken i Den norske kirke eller frikirkene.

 

6. Jomfru Maria

Jesu mor har en særstilling blant helgenene i den katolske kirke. Katolikkene kan be om hennes forbønn.

Den norske kirke feirer Maria budskapsdag, men ber ikke om hennes forbønn.

 

7. Bønn for døde

Katolsk teologi gjør ingen forskjell på forbønn for en medkristen som er levende og for en som er død.

Dette er også uvanlig i protestantisk sammenheng, selv om det ofte snakkes det til den avdøde i begravelser.

 

8. Menneskesynet

Det katolske menneskesynet er gjerne blitt kalt optimistisk, og det lutherske for pessimistisk.

Her hører nyanser med som utelukker de enkle formuleringer.

 

9. Skrift og tradisjon

Den katolske kirke har blitt oppfattet slik at den ved siden av Skriften setter tradisjonen, på bekostning av den første. Men i dag gjenkjenner flere protestantiske teologer seg i pavelige skriv om skriftfortolkning og bibelbruk, og de to kirkesamfunnene nærmer seg hverandre.

 

10. Rettferdiggjørelsen

Tidligere var rettferdiggjørelseslæren (hvem og hvordan man kommer til himmelen) noe som splittet katolikker og lutheranere.

I dag uttaler metodister, lutheranere og katolikker seg sammen om kjernepunktet i reformasjonen – at mennesker blir frelst ved troen alene.

ANNONSE
ANNONSE

Denne våren tilbyr Menighetsfakultetet (MF) katolske studieemner. MF innledet i 2005 offisielt et samarbeid med Oslo katolske bispedømme myntet på katolske studenter. På samme tidspunkt ble det også etablert undervisning i pentekostale fag.

– Biskop Bernt Eidsvig ønsket å utdanne fremtidige katolske prester i Norge, og da var det behov for et katolsk studietilbud, sier søster Else-Britt Nilsen, som er leder for det katolske studietilbudet.

En katolsk prestestudent kan nå få en stor del av presteutdannelsen på Menighetsfakultetet.

– Norge har en lang og god teologisk tradisjon og da ikke minst i bibelfag. Disse kan katolske prestestudenter like gjerne ta i Norge som i utlandet.

Andre «mer katolske» fag tilbys i særsilte kursopplegg.

– Tradisjonelt må vi også ta hensyn til at filosofi utgjør en viktig del av katolsk presteutdannelse. I tillegg til undervisningen ved MF har også prestestudentene gjerne et eller flere års studier ved et av de pavelige universiteter i Roma, sier Nilsen.

Studiene er ikke forbeholdt katolske prestestudenter.

 

71323_187779.jpg

10 ting som skiller katolikker og protestanter

Av søster Else-Britt Nilsen, katolikk


Protestanter og katolikker skal neste år feire reformasjonen sammen. Samme år markeres 50-årsjubileum for et tverkkirkelig samarbeid mellom protestanter og katolikker.

Dette er et tegn på at mye har skjedd de siste 500 årene i forholdet mellom protestanter og katolikker.

Her er ti ting som tradisjonelt har skilt de to:

 

1. Paven

Katolikkene er kristne som er i fellesskap med paven i Roma. Han blir også kalt Peters etterfølger. Paven har myndighet over Den katolske kirke i hele verden, og kan i sjeldne tilfeller også avgi bindende læremessige utsagn.

En slik myndighet er ganske utenkelig i Den norske kirke, og spesielt i frikirker og bedehus, der hver menighet i større grad bestemmer over seg selv.

 

2. Sakramentene

Den katolske kirke regner med syv sakramenter. For katolikken står kirken som et sakramentalt felleskap sentralt.

Den norske kirke regner bare dåp og nattverd som sakramenter.

 

3. Kirken

Katolikkene mener fortsatt at Kirken med stor K finnes i Den katolske kirke, men ikke på den måten at ikke også andre kirkesamfunn kan kalles lemmer på Kristi legeme.

I Kristen-Norge snakker man sjeldent om katolikker som «de andre», lenger.

 

4. Ekteskapet

Ekteskapet mellom mann og kvinne regnes som et sakrament og et bilde på foreningen mellom Kristus og kirken (Ef 5,32). Det er uoppløselig.

I Den norske kirke er gjengifte mulig, og det samme er vigsel av homofile. Ekteskapet forstås i større grad som en samfunnsordning, som i utgangspunktet like gjerne kan foretas på et tinghus.

 

5. Helgenenes plass

For katolikkene er helgener en viktig del av troen og en levende del av det kristne fellesskap. Derfor ber de om deres forbønn.

Dette synet finner vi hverken i Den norske kirke eller frikirkene.

 

6. Jomfru Maria

Jesu mor har en særstilling blant helgenene i den katolske kirke. Katolikkene kan be om hennes forbønn.

Den norske kirke feirer Maria budskapsdag, men ber ikke om hennes forbønn.

 

7. Bønn for døde

Katolsk teologi gjør ingen forskjell på forbønn for en medkristen som er levende og for en som er død.

Dette er også uvanlig i protestantisk sammenheng, selv om det ofte snakkes det til den avdøde i begravelser.

 

8. Menneskesynet

Det katolske menneskesynet er gjerne blitt kalt optimistisk, og det lutherske for pessimistisk.

Her hører nyanser med som utelukker de enkle formuleringer.

 

9. Skrift og tradisjon

Den katolske kirke har blitt oppfattet slik at den ved siden av Skriften setter tradisjonen, på bekostning av den første. Men i dag gjenkjenner flere protestantiske teologer seg i pavelige skriv om skriftfortolkning og bibelbruk, og de to kirkesamfunnene nærmer seg hverandre.

 

10. Rettferdiggjørelsen

Tidligere var rettferdiggjørelseslæren (hvem og hvordan man kommer til himmelen) noe som splittet katolikker og lutheranere.

I dag uttaler metodister, lutheranere og katolikker seg sammen om kjernepunktet i reformasjonen – at mennesker blir frelst ved troen alene.

ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display
Annonse

Kirkeklokkene ringer på nytt i Bartella. Men de internt fordrevne kristne i Irak er dypt tvilende til om de kan vende tilbake til landsbyene sine i de tidligere IS-kontrollerte områdene rundt Mosul.

ANNONSE
ANNONSE
;