– Den største endringen siden reformasjonen skjer nå

Det er brytningstid i Den norske kirke på flere plan. Om to år skal det endelige skillet melllom stat og kirke tegnes.

– Det som skjer i 2017 er den største omfattende endringen siden reformasjonen. Når man får virksomhetsoverdragelsen i 2017. Det er et slående, men tilfeldig sammentreff at dette skjer samme år som man feier reformasjonens 500-årsjubileum, sier kirkehistoriker på Det teologiske fakultet, Hallgeir Elstad.

Den norske kirkes historie

Vårt Land har bedt Elstad, kirkehistoriker Kenneth Ellefsen (Fjellhaug internasjonale Høgskole) og  Kristin Bliksrud Aavitsland (Det teologiske menighetsfakultetet) sette opp de viktigste hendelsene i Den norske kirke de siste 1.000 årene:

1020 - Ny kirkelov: Biskop Grinskjeld og Olav Haraldson gav ut noen kirkelover på Moster. Loven tok blant annet opp ekteskapsforordninger, inscest, helligdagsfred og at man ikke skulle sette barn ut på skogen.

1030 - Slaget på Stiklestad: Olav Haraldson, senere Olav den Hellige, dør også i dette slaget. Han har i etterkant blitt kjent som den kongen som innførte kristendommen i Norge.

1153 - Erkebispeseter i Norge: Nikolas Breakspear, senere pave Hadrian IV, grunnla erkebispeseter i Hamar, Oslo, Trondheim og Bergen, i tillegg til katedralskoler.

1537 - Reformasjonen: Den evangelisk-lutherske kirke ble innført ved reformatoren Martin Luther. Dette regnes av mange som starten på Den norske kirke, slik vi kjenner den i dag.

1660 - Innføring av eneveldet: Enevelde, eller det absolutte monarki, er en politisk doktrine der ubegrenset, sentralisert makt og absolutt suverenitet er gitt til en monark. Denne nakten innebar også makt over kirken.

1736 - Konfirmasjonen: Pietismens inntog på 1700-tallet, som innebar en tenkning om at Gud og mennesket skulle ha et nærere forhold, forutsatte en sterkere opplæring i kristen tro. Dermed ble konfirmasjonen innført.

1739 - Almueskolen: Kort tid etter konfirmasjonsopplæring ble innført, utvidet kirken dette til å bli «almueskolen». Dette er utgangspunktet for folkeskolen som vi kjenner i dag.

1796 - Hans Nilsen Hauge: Vekkelsen til Hans Nilsen Hauge startet en større vekkesle i Norge, og med dette også fremveksten av lekmannsbevegelsen.

1814 - Grunnloven: I grunnlovens paragraf to stod det at «Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.» Med dette blir kirken nært knyttet til staten.

1830 - Grundtvigianismen og andre vekkelser: Vekkelsene utenfor Den norske kirke påvirket kirken ved at nye kristne institusjoner blir opprettet. Man ser starten på indremisjonsforbund og bedehusbevegelsen.

1842 - Konventikkelplakaten oppheves: Konventikkelplakaten innebar at alle lekmannsmøter måtte foregå under prestens kontroll. Nå ble dette opphevet.

1842 - Det norske misjonsselskap etableres: Dette var den første kristne misjonsorganisasjonen som ble stiftet. året etter sendte de Hans Shreuder, «den første norske misjonær» til zululand.

1845 - Dissenterloven innføres: Tidligere har det å være norsk, innebåret at man også tilhørte Den norske kirke. Dette er lenger ikke et krav. Monopolet på luthersk kristendom ble opphevet. I årene etter dukket det opp flere kristne bevegelser som baptistene, katolikkene, metodistene, DELK, m.lf.

1851 - Jødeparagrafen faller: I Eidsvollgrunnlovens paragraf 2 het det fra 1814 at «Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.». Dette leddet ble strøket i 1851. Denne paragrafen ble gjeninnført av Vidkun Quisling i 1942, og ble igjen opphevet i 1945».

1906 - Kirkestriden begynner: Kirkestriden er navnet på den lange teologiske kampen mellom «liberale» og «konservative» teologer. Dette året ble Johannes Ording innsatt som professor på Universitetet i Oslo, og han var en såkalt «liberal» teolog. Dette stempelet fikk han på grunn av at hans syn på sakramentene «befant seg utenfor den konfesjonelle grundtype».

1920 - Kirkestriden: Menighetsfakultetet ble etablert: Professor ved Universitetet i Oslo, Sigurd Odland, likte ikke at Johannes Ording ble innsatt som professor på universitetet. Derfor gikk han av, og sammen med en liten flokk teologer, opprettet han Menighetsfakultetet.

1920 - Kirkestriden: Calmeyermøtet: En del konservative teologer møttes i Calmeyergaten og vedtar en boikott av det de mente var liberale teologer. På dette møtet var det stort sett kristne ledere fra lekmannsbevegelsen innen Den norske kirke som bidro, blant dem var Ole Hallesby og Ludvig Hope.

1920 - Lov om menighetsråd: Dette var starten på utbyggingen av Den norske kirkes demokratiske struktur. Frem til dette hadde Den norske kirke vært en prestekirke, med innslag av lekfolk.

1938 - Kvinner kan bli prest: Staten vedtar at kvinner også kan bli ordinert som prest i Den norske kirke. Det er imidlertid ingen av biskopene som ønsker å ordniere kvinnelige prester.

1942 - Krigen: Kirkens brudd med Nazi-Norge: Kirken var en ledende institusjon i polemikken mot nazistene. I 1942 etablerte kirken, ved biskopene, dokumentet «Kirkens Grunn», der de tok avstand fra nazistenes menneskesyn, og en tydeliggjøring av kirkens forhold til en stat som ikke har en lære kirken kan forbindes med. Biskopene markerte seg her som åndelige ledere, ikke statlige ledere. Under krigen fikk det ellers sterke ordskiftet mellom liberale og konservative teologer en pause. Den liberale biskopen Christian Schjeldrup satt blant annet på Grini med den konservative Ludvig Hope.

1956 - Reservasjonsrett mot kvinnelige prester blir opphevet: Frem til nå kunne menigheter som mente at kvinner ikke skulle ha presteembete reservere seg mot dette. Dette året blir denne reservasjonsretten opphevet. Det er fortsatt fem år til den første kvinnelige presten blir ordinert.

1961 - Den første kvinnelige presten blir ordinert: Ingrid Bjerkås blir den første kvinnelige presten i Den norske kirke. Biskop Christian Schjeldrup ordinerer henne til sokneprest på Senja i Troms. HUn var da 60 år.

1974 - Den økumeniske kirke: En utredning dette året understreket viktigheten av at Den norske kirke skal samarbeide med andre kirkesamfunn. Den markante, konservative teologen Carl Fredriks Wisløff var positiv til samarbeid med evangelikale, mens Leiv Aalen var kritisk til det.

1978 - Fri abort blir innført i Norge: Loven om selvbestemt abort ble innført i Norge. Dette markerte et skille også i Den norske kirke.

1984 - Kirkemøtet blir opprettet    

1993 - Første kvinnelige biskop: Roemarie Køhn blir innsatt som den første kvinnelige biskopen. Hun ble innsatt i Hamar bispedømme og var biskop frem til 2006.

2008 - Kirkeforliket: Dette er det politiske vedtaket som la til rette for at kirken selv skulle få utnevne biskoper og proster via demokratiske valg.

2012 - Skille mellom kirke og stat: Grunnloven ble endret, og legger til rette for et skille mellom stat og kirke. Grunnlovens paragraf 2 blir endret til: «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv. Denne grunnlov skal sikre demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.»    

2017 - Skille mellom stat og kirke: «Dette er den største og mest omfattende endringen i Den norske kirke siden reformasjonen», sier kirkehistoriker Hallgeir Elstad. Det samme året som Den norske kirke skal feire reformasjonens 500 års-jubileum, kutter den også båndene til staten.