De mest stilte spørsmålene til kristne

– Det avhenger veldig av ulike grupper, men noen spørsmål dukker raskt opp nå om dagen, avhengig av hvilke saker som er fremme i mediene, sier Bjørn Hinderaker, høgskolelektor på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Han har ansvar for studieretningen (ekstern lenke) som blant annet skal lære studenter å snakke offentlig om troen. Ifølge ham er dette de fire emnene som oftest blir trukket frem i diskusjoner om kristen tro:

1. Moralske spørsmål som homofili og abort.
2. Det ondes problem.
3. Kritikk mot religioner, og dermed også mot kristendommen.
4. Forholdet mellom tro og vitenskap.

Ble kristen da han leste om skapelsen

– Jeg var fortsatt ikke kristen, men kunne ikke skjønne annet enn at det måtte finnes en gud, sier han.

Les flere saker om trosforsvar her

Senere begynte han å lese om den historiske personen Jesus, og kom ikke utenom at det Bibelen skrev om ham måtte være sant.

Nå er han typen som snakker om troen sin på busser, og i møte med fremmede. Han studerer også emnet Kommunikasjon og livssyn på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen.

Slik svarer han når han blir spurt om de ulike punktene:

1. Moralske spørsmål. Spørsmål der mange opplever at kristne fremstår som dømmende. For eksempel homofili og abort.

– Dette er virkelig vanskelige spørsmål. Jeg ønsker som regel i begge disse situasjonene å understreke menneskeverdet - det er likt hos alle, uavhengig av om du er homofil, en «helt vanlig fyr», som ikke gjør «noe galt» eller om du er en voldtektsmann, sier Reve.

– Alle gjør noe galt, og homofili er sånn jeg leser Bibelen bare enda en annen «gal ting» å gjøre, på lik linje med andre ting. Det er dette det betyr å leve i en fallen verden.

– Snakker jeg med en som ikke er kristen, bruker jeg sjeldent bibelstitater, men bruker heller bibelsk logikk.

– Hva er bibelens logikk i homofili-spørsmålet, tror du?

– At vi er skapt for å være mann og kvinne sammen. Det ser vi fra skapelsen med Adam og Eva. Og vi ser det i Jesus sitt svar til fariseerne som spør om det er lov å skille seg. «De er skapt for å være mann og kvinne», sier han.

OMVENDT: Leif Egil Reve var ateist, men etter å ha lest «intellektuelle argumenter» om kristendommen, endte han opp som kristen. Han er i dag typen som snakker med fremmede på bussen, og forsvarer sin tro. FOTO: PRIVAT.

– Når kristne som er mot abort får anklager om at man diskriminerer kvinner, pleier jeg å snu på spørsmålet. Hvordan kan det være diskriminerende å si at vi verdsetter liv? Da blir diskusjonen om et forster faktisk er et liv eller ikke. Om man er usikre på dette, er det også lurest å unngå abort, ettersom konsekvensen er så stor, sier Reve.

2. Det ondes problem. Hvordan kan en allmektig Gud tillate så mye ille i en verden som han elsker?

– Dette er et spørsmål som er så omfattende, at jeg tror det er andre som kan svare kort på det, bedre enn meg, sier Leif Egil Reve.

En av de som har skrevet mye om det ondes problem er Atle Ottesen Søvik. Slik svarer han på spørsmålet:

«Jeg tror at Gud ønsket at vår verden skulle være en ganske selvstendig verden, der selvstendige vesener som oss kunne bli til, skriver han.

For at vi skal kunne være frie og selvstendige, må verden være det som kalles for «indeterminert». Det betyr at noen tilfeldigheter kan skje uten å være forutbestemt av lovmessige årsaker på forhånd, for hvis verden ikke er indeterminert, så er alt som skjer bestemt allerede før vi ble født.

DET ONDES PROBLEM: Atle Ottesen Søvik er studiedekan på Menighetsfakultetet, og har skrevet doktorgrad om «Det ondes problem». Foto: Lars O. Flydal

Indeterminisme er altså en nødvendig betingelse for at vi skal kunne være frie og selvstendige, og samtidig har den som negativ konsekvens at det kan oppstå sykdommer, naturkatastrofer og at vi kan bruke vår selvstendighet til å gjøre onde ting.

Gud kunne grepet inn hele tiden for å gjøre at ting ble som han ville, men da ville det ikke vært en selvstendig verden. Gud kunne også skapt en annen verden enn dette, men da ville ingen av oss eksistert.

Av litt innviklede filosofiske grunner, så er det faktisk bare mulig for oss som lever her å bli til i denne verden - Gud kunne ikke skapt akkurat oss noe annet sted. Men når vi først har blitt til her, så kan Gud gi oss et evig godt liv hos ham, etter at vi først har blitt til personer som kan ta i mot.»

Dette var et ekstremt kort svar, så se gjerne andre steder hvor jeg har skrevet om dette, for eksempel på verdidebatt.no (ekstern lenke).

3. Religionskritikk. Kristendommen er en religion, og religion forbindes med hellig krig og korstog.

Leif Egil Reve svarer:

– Dette har jeg blitt spurt om mye. Jeg har ikke noe problem med å fordømme korstogene, jeg tror korsfarerne misforstod Bibelen. Dette argumentet leder til spørsmålet om rett og gal tolkning av Bibelen. En bibeltekst jeg av og til bruker om kristne og vold, er historien om da Jesus skulle bli pågrepet:

Jesus visste at han skulle bli pågrepet og ber disiplene sine samle sammen sverd. De skraper sammen tre sverd, og Jesus sier at det holder. Når de senere den kvelden møter de romerske soldatene som tar Jesus til fange, hogger Peter av øret til en av soldatene. Jesus sier stopp, og helbreder øret.

– Man kan velge å tolke denne historien som at man alltid skal ha med seg våpen, spesielt i trusselsituasjoner. Men da er min påstand at man ikke har fått med seg hele konteksten i historien. Og da har man et eksempel på at noe er rett og gal tolkning av Bibelen.

Samtidig understreker Reve at mange kan miste interessen om man trekker inn for mange bibelsitater.

– Jeg pleier å snakke prinsipielt om hva som står i Bibelen, og av og til underbygge prinsippene jeg har lært fra Bibelen med konkrete bibelvers.

4. Tro og vitenskap. I spørsmål om vitenskap opplever Reve hovedsakelig to anklager mot kristne.

a. Vitenskap har vist at vi ikke trenger Gud lenger.

– Denne tanken bygger på at man gjennom historien har kalt det man ikke kan forklare i naturen for «Gud».

For eksempel om skapelsen: siden man skjønte at jorda måtte ha oppstått en gang, fant man på at Gud hadde skapt den, siden man ikke hadde noen annen forklaring.

– Man fylte hullene i vitenskapens verdensbilde med Gud. Når man da fant en vitenskapelig forklaring på problemene, trengte man ikke lenger Gud. Jeg tror ikke på en Gud som bare skal fylle disse hullene, jeg tror på at Gud styrer hele showet, sier Reve.

Uttrykkene har han hentet fra en kristen trosforsvarer som heter John Lennox. Han snakker om at han ikke tror på «... a God of the gaps, but in the God of the whole show» (ekstern lenke).

– Når vitenskapen da kan forklare noe nytt, gjør det at vi finner ut noe mer om Gud også. Derfor er jeg kjempeinteressert i å vite hvordan vitenskapen sier at jorda ble til, for det forteller meg noe om Gud også.

Det er også en tanke fra vitenskapen. I forordet til Isaac Newton sin bok der han beskriver gravitasjonskraften, skriver han: «Dette er for å vise hvor stor Gud er».

b. Konkrete spørsmål som at jorda ble skapt på seks dager, at jorda er flat og lignende.

Igjen er skapelsen et eksempel, og en kritikk om at kristne tror at jorda ble skapt på seks dager; 144 timer.

– Dette er et konkret eksempel på en debatt. Kritikken innebærer tidligere at jorden bare er 6.000 år gammel, noe som gir kristne et forklaringsproblem når arkeologer finner saker og ting som er mye eldre enn dette, sier Reve.

Tanken om at jorda kun er 6.000 år gammel oppstod på 1500-tallet. Kirkefaderen Augustin skrev på 300-tallet om at hele skapelsesberetningen måtte være en metafor, men med et annet argument enn dagens vitenskapsfolk.

– Gud trengte selvfølgelig ikke hele seks dager for å skape jorda, ifølge Augustin, sier Reve.