Bruker kveldsgudstjeneste for å bryte barrierer

Nesten alle gudstjenester i Norge holdes søndag klokken 11.

– Hvorfor er det slik? spurte journalist Morten Sjølli i en kommentar.

– Klokkeslettet passer best for folk flest, svarte preses i Den norske kirke, Helga Haugland Byfuglien.

Hun viste til at de fleste som hadde prøvd seg med kveldsgudstjenester hadde byttet tilbake til formiddagsgudstjenester på grunn av manglende oppslutning.

LES OGSÅ: Derfor er søndag klokken 11 «hellig»

Håper å nå nye grupper

Likevel er det noen som går mot strømmen. I Asker menighet starter de denne høsten opp med kveldsgudstjenester etter en lang pause.

– Motivasjonen er å nå nye grupper. Vi henvender oss målrettet til ulike grupper før hver kveldsgudstjeneste, grupper som normalt ikke kommer til kirken søndag formiddag, sier sokneprest Tor Øystein Vaaland.

LES OGSÅ: Annerledesdagen

Inviterer idrettsledere

Til gudstjenesten førstkommende søndag går invitasjonen spesielt til alle som allerede er engasjert i menighetens aktiviteter, men siden står blant andre konfirmantforeldre og idrettslag for tur.

– Vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra folk som er glad for et tilbud i tillegg til 11-gudstjenesten, sier han.

Egen liturgi på kvelden

For å frigjøre ressurser til fire kveldsgudstjenester i halvåret, har de kuttet ut egne dåpsgudstjenester og i stedet lagt dåpen til den vanlige høymessen.

– Det synliggjør også at dåpen er en del av den vanlige gudstjenesten, sier han.

Kveldsgudstjenesten skal ha et eget «språk» med andre sanger, egen liturgi og eksterne musikere.

– Vi ønsker at gudstjenestene skal gi en ro og være mer meditative enn vanlige høymesser, sier Vaaland.

– Hvor mange skal komme før dere er fornøyd?

– Suksessen skal ikke måles i et visst antall deltakere. Vi har ikke satt oss et mål annet enn å bygge ned terskelen for å komme til kirken, sier presten.