Bærekraftige ungdomsmiljøer

Ordet bærekraftig blir brukt i flere sammenhenger, ikke minst i sammenheng med klima og miljøvern.

Astrid Sandsmark er programleder for bacheloren Ungdom, Kultur og Tro (UKT) på Menighetsfakultetet og spaltist på Tro24

Press fra alle sider

I noen sammenhenger har dagens ungdomsgenerasjon blitt kalt «generasjon prestasjon». Dette sier noe om tiden ungdommene vokser opp i og krysspresset de fleste opplever å stå i.

At presset kommer fra ulike hold: skole, media, reklame, idrett, kulturlivet og foreldre, gjør at det for noen blir for mye. De blir slitne, deprimerte, opplever ensomhet og lever usunt i forhold til hva deres egen kropp trenger (enten overspiser eller sulter, døyver smerte ved å påføre seg selv skader og så videre).

Hva er da et bærekraftig ungdomsmiljø for «generasjon prestasjon»? Hvordan kan kirken og organisasjonene være med å legge til rette for fellesskap som gir en opplevelse av hvile, et friminutt fra en kultur der alle må prestere og bli bedømt ut i fra hva de får til, hvordan de ser ut? Dette var en utfordring som årets Diakonikonferansen gav oss. Denne hadde overskriften «Ung og perfekt».

Samles på tross av alder

En av styrkene til de kristne ungdomsmiljøene er at her treffes unge på kryss og tvers av årskull. Det kan være 18-åringer sammen med 14-åringer, og det er ikke så mange andre steder dette skjer lenger.

På skolen og i idretten er de sammen med barn og unge i samme årskull. Målet for aktiviteten er tydelig: de skal lære å lese, skrive, regne på skolen, og i idretten skal man bli bedre i fotball, håndball og ski.

Fellesskap som tåler det uperfekte

Hva er så formålet med de kristne ungdomsaktivitetene? Hva er det vi trener på i våre sammenhenger? Det kan være så mangt, og det er ikke alltid vi er så eksplisitte eller kan formulere våre hensikter. Men en ting som jeg mener er viktig i denne sammenhengen, rundt bærekraftige ungdomsmiljøer, er at vi øver oss sammen på å være et fellesskap.

Et fellesskap som tåler forskjellighetene våre, det uperfekte, alt livene kan romme på godt og ondt. Hva er så de voksnes rolle i disse fellesskapene?

Hva handler så dette om? Miljøene må jobbe fram fellesskap som sammen uttrykker en gjennomkjempet og slitesterk tro. Dette må gjøre noe med vår forkynnelse, a og fellesskap.

Grunnlag for livsmestring

Barn og unge som har flere onde dager i sin bagasje krever trolig mer enn de som har mange gode enn onde. Vi ønsker at menighetenes og organisasjonenes fellesskap skal være inkluderende og gi barn og unge grunnlag for livsmestring.

Det er derfor viktig å ruste miljøene deretter. Hvordan gjør vi så dette? Her er det mange svar og ulike løsninger. Jeg skulle gjerne hørt hvordan det arbeides med bærekraftige ungdomsmiljøer rundt om kring i landet.

Kunne vi startet en «dele»-runde?