ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Søk i Tro24
Annonse

Begynnelsen og slutten

Hva kommer først: begynnelsen eller slutten?

ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display

I dag handler det om de aller største linjene. Det finnes et bibelvers som sniker seg inn både helt i begynnelsen og helt på slutten.


Tekstverkstedet 2. søndag i påsketiden er skrevet av Jostein Ørum, forfatter og prest i Landvik og Eide.


De samme ordene ropes ut både ved døpefonten og på kanten av graven. Når et liv begynner. Når et liv slutter. De omslutter et menneskeliv, som to permer, som en innbinding: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.»

Etter at et barn – eller en ungdom eller en voksen – er døpt, sies disse ordene om det nye livet og levende håpet. Og til slutt (eller er det nettopp dette som er begynnelsen?), etter de tre skuffene med jord på kisten, sies det samme. Og hva kommer først: begynnelsen eller slutten?

Bra til slutt

Det begynner med Jesu død, i påsken som vi akkurat har feiret. Deretter følger Jesu oppstandelse, som baner veien for ny fødsel og oppstandelse. Døden blir livets grobunn. Ut av Jesu død og vår egen død, springer livet ut. Etter døden, følger livet.

Dette er et ord om de aller største sammenhengene, og denne lange linjen blir for den troende et levende håp.

Uten en tro på Jesu død og oppstandelse faller gulvet ut av den kristne troen.

Det levende håpet om det nye livet er en arv som «er gjemt i himmelen» og en gang skal løses ut. Klippen selv, Simon Peter, skriver dette i sitt første brev, som et løfte om happy ending. Det kommer til å gå fantastisk bra – helt til slutt.

Men dette er langt fra et løfte om at alt som skal hende langs veien skal være like lyst.

«Om så må være», kan det bli tungt. Det kan til og med forekomme «mange slags prøvelser.»

Troen og håpet er verken beskyttelse eller garanti mot motgang og vanskeligheter, i alle tenkelige fasonger. På ingen måter.

Det levende håpet

Alt som hender på veien mot den gode slutten, vil kanskje bli en slags test på hva troen er laget av. Ikke fordi livets prøvelser er til for å arrestere den svake troen, de har sjelden noen hensikt i seg selv.

Men de kan derimot få en hensikt: Å forgylle.

Som urent gull blir til rent gull, kan en prøvet tro bli vakker og udødelig.

Et levende håp er den siamesiske tvillingen til troen på at Jesu død og oppstandelse er vår død og oppstandelse. De henger sammen, uløselig. Den som tror det ene, vil tro det andre. Uten det ene, vil ikke det andre følge.

Det levende håpet markerer begynnelsen og slutten. Dessuten fyller det alt som er i mellom.

 

Søndagsskolen: Sitater om håp

Georges Bernanos

«Håpet er en risiko man må ta».

 

Tove 
Ditlevsen

«Så lenge mennesket har håp, er intet forferdelig».

 

Miguel de Cervantes

«Jeg har alltid hørt at et godt håp er bedre enn en dårlig besittelse».

 

Martin Luther King jr.

«Vi må akseptere den endelige skuffelsen, men aldri miste det uendelige håpet».

 

Cora Sandel

«Håpet er en nøysom plante, det skyter nye skudd i det dunkle for hver gang det blir ribbet. Utrydde håp er en lang historie, kanskje umulig. Det lever av ingenting som det gule lavet på steinen, det lever på tross av alt».

 

Profeten Jeremia

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Kilde: www.ordtak.no

 

Bibelteksten: 1. Peters brev 1, 3-9

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, 
aldri skitnes til og aldri visner.

Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. 
Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 

Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham.

Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.



ANNONSE
ANNONSE

I dag handler det om de aller største linjene. Det finnes et bibelvers som sniker seg inn både helt i begynnelsen og helt på slutten.


Tekstverkstedet 2. søndag i påsketiden er skrevet av Jostein Ørum, forfatter og prest i Landvik og Eide.


De samme ordene ropes ut både ved døpefonten og på kanten av graven. Når et liv begynner. Når et liv slutter. De omslutter et menneskeliv, som to permer, som en innbinding: «Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.»

Etter at et barn – eller en ungdom eller en voksen – er døpt, sies disse ordene om det nye livet og levende håpet. Og til slutt (eller er det nettopp dette som er begynnelsen?), etter de tre skuffene med jord på kisten, sies det samme. Og hva kommer først: begynnelsen eller slutten?

Bra til slutt

Det begynner med Jesu død, i påsken som vi akkurat har feiret. Deretter følger Jesu oppstandelse, som baner veien for ny fødsel og oppstandelse. Døden blir livets grobunn. Ut av Jesu død og vår egen død, springer livet ut. Etter døden, følger livet.

Dette er et ord om de aller største sammenhengene, og denne lange linjen blir for den troende et levende håp.

Uten en tro på Jesu død og oppstandelse faller gulvet ut av den kristne troen.

Det levende håpet om det nye livet er en arv som «er gjemt i himmelen» og en gang skal løses ut. Klippen selv, Simon Peter, skriver dette i sitt første brev, som et løfte om happy ending. Det kommer til å gå fantastisk bra – helt til slutt.

Men dette er langt fra et løfte om at alt som skal hende langs veien skal være like lyst.

«Om så må være», kan det bli tungt. Det kan til og med forekomme «mange slags prøvelser.»

Troen og håpet er verken beskyttelse eller garanti mot motgang og vanskeligheter, i alle tenkelige fasonger. På ingen måter.

Det levende håpet

Alt som hender på veien mot den gode slutten, vil kanskje bli en slags test på hva troen er laget av. Ikke fordi livets prøvelser er til for å arrestere den svake troen, de har sjelden noen hensikt i seg selv.

Men de kan derimot få en hensikt: Å forgylle.

Som urent gull blir til rent gull, kan en prøvet tro bli vakker og udødelig.

Et levende håp er den siamesiske tvillingen til troen på at Jesu død og oppstandelse er vår død og oppstandelse. De henger sammen, uløselig. Den som tror det ene, vil tro det andre. Uten det ene, vil ikke det andre følge.

Det levende håpet markerer begynnelsen og slutten. Dessuten fyller det alt som er i mellom.

 

Søndagsskolen: Sitater om håp

Georges Bernanos

«Håpet er en risiko man må ta».

 

Tove 
Ditlevsen

«Så lenge mennesket har håp, er intet forferdelig».

 

Miguel de Cervantes

«Jeg har alltid hørt at et godt håp er bedre enn en dårlig besittelse».

 

Martin Luther King jr.

«Vi må akseptere den endelige skuffelsen, men aldri miste det uendelige håpet».

 

Cora Sandel

«Håpet er en nøysom plante, det skyter nye skudd i det dunkle for hver gang det blir ribbet. Utrydde håp er en lang historie, kanskje umulig. Det lever av ingenting som det gule lavet på steinen, det lever på tross av alt».

 

Profeten Jeremia

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Kilde: www.ordtak.no

 

Bibelteksten: 1. Peters brev 1, 3-9

Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, til en arv som aldri forgår, 
aldri skitnes til og aldri visner.

Den er gjemt i himmelen for dere, dere som i Guds kraft blir bevart ved tro så dere når fram til frelsen. Den ligger alt ferdig til å bli åpenbart ved tidens ende. 
Derfor kan dere juble av glede, selv om dere nå en kort tid, om så må være, har det tungt i mange slags prøvelser. 

Slik blir troen deres prøvet. Selv forgjengelig gull blir prøvet i ild. Troen, som er mye mer verdt, må også prøves, så den kan bli til pris og herlighet og ære for dere når Jesus Kristus åpenbarer seg. Ham elsker dere, enda dere ikke har sett ham; ham tror dere på, enda dere nå ikke ser ham.

Og dere jubler og er fylt av en glede så herlig at den ikke kan rommes i ord, for dere når troens mål: frelse for deres sjeler.



ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
Cxense Display
alternative_text

Gisseltakers kjaeraste etterlyst - öker beredskapen i Paris

KOMMENTARER

ANBEFALT

ANNONSE
ANNONSE
;