Kirke

Barn blander bibelfortellinger

Men et nytt verktøy fra Bibelselskapet skal rette opp i dette.

Et nytt undervisningsverktøy fra Bibelselskapet skal lære barn at bibelhistorier ikke er eventyr, løsrevet fra verdenshistorier.

– I skolen blir mange av de bibelske fortellingene, på lik linje med fortellinger fra surer, hadither og andre religiøse tekster, løsrevet fra tid. Ofte har barna hørt bibelfortellingene i skolen, uten å få med seg sammenhengen de står i, sier Heid Leganger-Krogstad.

Les også: Livsforankring i bibelfortellingene

Hun er professor på Menighetsfakultetet og har vært med i arbeidet med å lage Tidslinjen. Hun tror det er helt nødvendig å lese Det gamle testamentet i lys av Det nye testamentet.

– Det nye testamentet både oppfyller, fornyer og korrigerer Det gamle testamentet, sier hun.

Her kan du se tidslinjen: Tidslinjen (ekstern link)

Trosopplærer i kirkene i Re, Hilde Heitmann, så for noen år siden behovet for å sette enkelthistoriene i Det gamle testamentet inn i en større sammenheng.

– Min erfaring var at når jeg fortalte enkeltfortellingene fra Bibelen, var det vanskelig for barna å sette de inn i en større sammenheng, og de blandet historiene sammen med andre religioner, sier hun.


– Ikke fortell barna om Noahs ark

I jødedommen er det aldersgrense på noen av fortellingene i Det gamle testamentet. I Norge får barna tidlig høre historier om Gud som ville utslette alle menneskene. – Spar noen historier, sier prost.

Sammen med Tidslinjen følger det også et veilederhefte med undervisningsopplegg for hver historie. I hvert undervisningsopplegg er det et punkt som heter «dilemmaer i teksten». I historien om Noahs ark, handler dette dilemmaet om at Gud utsletter de fleste menneskene på jorden.

«Dette er en brutal fortelling, der Gud bestemmer seg for å utslette nesten alt liv på grunn av menneskenes ondskap. Dette har med Guds hellighet å gjøre. Det er viktig å formidle fortellingen på en måte som ikke skaper frykt hos barna. Det at Gud setter grenser for ondskapen er bra. Gud vil det gode for skaperverket.

Les også: Vil fjerne Noah fra barnebiblene

Fortellingen handler om at Gud «vasker» jorden ren, storflommen ble en renselsesprosess for skaperverket (jfr. dåpen, 1. Peter). Derfor er ikke dette en fortelling om utslettelse, men om frelse.», står det i veilederheftet.

– Vi har ønsket å la historiene stå så nakne som de gjør i Bibelen. Vi skal ikke utbrodere de dramatiske detaljene, for det gjør ikke Bibelen, og vi skal heller ikke bortforklare dem, for det gjør heller ikke Bibelen, Hans Olav Mørk.

I eksempelet med Noahs ark, er det viktig å se historien i lys av Det nye testamentet, mener han.

Led også: Bibelfortellingene du sjeldent får høre i kirken

– Uten historien om arken som berger folk og dyr, ville vi ikke ha ha forutsetning for å forstå dåpen som et uttrykk for Guds nyskapelse, der Gud bruker vannet til å berge oss gjennom døden, sier Mørk.

Dette er noe av grunnen til at historien om Noahs ark oppleves så sentral i Det gamle testamentet.

Spar disse historiene

Barna må få rom til å undre seg over de bibelhistoriene som oppleves som vanskelige, mener Heitmann. Hun tror voksne også ofte ser utfordringer i en bibelfortelling som barn ikke ser.

– Man trenger ikke å overføre problemene vi voksne ser i denne historien til barna, men åpne for at de kan spørre hvis de reagerer på noe, sier Hilde Heitmann.

Prost i Ringerike, og førsteamanuensis i Det gamle testamentet ved Menighetsfakultetet, Kristin Moen Saxegaard, tror imidlertid at man skal spare historien om Noahs ark til barna er blitt litt større.

– Historien om Noahs ark handler om at Gud angrer på å ha skapt menneskene. Han utsletter dem, men angrer igjen, og binder seg til å ikke gjøre det igjen, og lar det onde leve videre. Dette er egentlig en historie om Det ondes problem. Jeg ville spart blant annet denne historien og historien om Abraham som skulle ofre Isak, til barna blir eldre.

– Man går glipp av en veldig god fortelling til å snakke om Guds dilemma, ved å bare snakke om båten og dyrene, sier Saxegaard.


I Søndagsrådets Podkast tar de denne uken opp temaet «vanskelige historier i Det gamle testamentet»:


Tips til vanskelige historier

– Hvis man bruker vanskelige fortellinger for å bygge opp en idyllisk barnetro, må jo ungene forkaste alt når de oppdager de grusomme delene, og da skjønner de at de er blitt lurt, sier Saxegaard.

Det er imidlertid noen historier som inneholder detaljer og handlinger som ikke er egnet for barn, som likevel er så sentrale for bibelfortellingen at barna må få de med seg. Utvandringen fra Egypt er en slik fortelling, ifølge Saxegaard.

– Også her er det elementer som ikke passer for barn: Gud som forherdet Farao, Gud dreper alle førstefødte. I denne historien går det an å finne et fortellerperspektiv som passer bedre for barn. Du kan kanskje finne på en fiktiv figur, som et barn som ser hele historien utenfra, sier hun.

Hvordan forteller man om at førstefødte dør, fra et barns perspektiv?

Et barn ville kanskje fått med seg at foreldrene er lei seg og redde. Man kan si mye uten å beskrive handlingene. Så kan du fortelle historien på nytt når barna er blitt 12-14 år, med et nytt perspektiv, sier Saxegaard.

– Når du ser på hvilke fortellinger som fortelles til barn i dag - er det noen historier du savner i trosopplæringen?

– Ofte trekkes heltefortellingene og de store undrene opp. Jeg savner hverdagsfortellingene, der Gud hjelper mennesker, men uten at det får livsforvandlende konsekvenser. Samuel blir hørt, men livet hans endrer seg ikke helt, enken i Sarepta får mel, men blir ikke noen prinsesse. Også har vi Hagar som blir sett av Gud i ørkenen, men som fortsetter å være slave, sier Kristin Moen Saxegaard.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kirke