Tør ikke spøke med islam

Hun stod på scenen med Koranen i den ene hånden og en tent fyrstikk i den andre. Med publiseringen av Muhammed-karikaturene frisk i minnet fra året før, gikk det et gisp gjennom salen da det så ut som komiker Shabana Rehman Gaarder hadde tenkt å brenne muslimenes hellige bok under litteraturfestivalen på Lillehammer i 2006.

Men Rehman truet aldri med å sette fyr på Koranen. Hun truet med ikke å gjøre det. Og blåste ut fyrstikken.

– Rehman er et unntak blant den norske komikerstanden i dag når det gjelder å røre borti religion, mener humorforsker Maja Løvland.

– Norge har lenge vært et sekularisert humorland. Mitt inntrykk er at religionen nærmest er fraværende i norske revyer og stand up-show.

LES MER: – Skaper mer hat mot muslimer

Vitser om bedehusfolk

– Hva kommer det av?

– Få norske komikere er religiøse, og dermed angår ikke temaet deres dagligliv. Å vitse over for eksempel kristendommen er heller ikke interessant nok, sier Løvland og utdyper:

– For å få til ordentlig samfunnskritisk humor må du også ha en viss motstand i det du vitser om. Den motstanden finner du ikke i kristendommen i Norge lengre. Der har mye allerede blitt røsket tak i.

I 1981 skapte et innslag på NRK stort oppstyr. Humortrioen KLM, bestående av Lars Mjøen, Knut Lystad og Trond Kirkvaag, brukte prestekrager til ringspill og frisbee i lørdagsshowet «Klin kokos». Presteforeningen var blant dem som reagerte skarpt. Det samme gjorde kristne seere:

– Vi fikk veldig mye hets fra norske lavkirkelige miljøer på 70- og 80-tallet. Mye av vår tid i KLM brukte vi på religionssatire. Det vi gjorde fremstår for dagens generasjon som utrolig uskyldig, men flere ganger var stuntene våre oppe i Stortinget. Det var kampanjer i avisene, og det ble trykket opp ferdige protestbrev som man kunne sende inn til NRK. Fra kristne fikk vi brev med ønske om å brenne i helvete, sier Lars Mjøen, som i dag er pensjonist.

LES OGSÅ: «Hva skjer den dagen ingen tør å heve stemmen?»

Fysiske angrep

Men trioen var aldri redde for at kristne mennesker skulle angripe dem fysisk, ifølge Mjøen.

– Vi regnet med at de tenkte at vi skulle havne i helvete når den tid kom, at det ikke hastet så veldig, sier han og ler.

Da er det langt mer risikabelt å fleipe med islam i dag, og det har norske komikere tatt konsekvensen av, mener Mjøen.

– Jeg vet knapt om en komiker i Norge som tør å røre innvandringsdebatten, muslimdebatten og ekstremistdebatten. Mange er nok redde, enten for å bli angrepet fysisk eller man er redd for å tråkke feil og bli beskyldt for å være rasist, sier han, og legger til:

– På en måte er jeg glad for at jeg ikke er rikskomiker i dag, for med det følger et ansvar, nemlig å ta opp vanskelige ting – og der hører blant annet ekstreme islamister hjemme. Selv tror jeg at å latterliggjøre noe på en intelligent måte kan være med på å forandre verden.

LES OGSÅ: Kaller norske medier «feige»

Redd komiker

Denne helgen setter komiker og ateist Per Inge Torkelsen opp showet «Misjonæren og hedningen» i Stavanger sammen med Misjonssamband-mann og komiker Torolf Nordbø. Der har de en spesiell lokkepris: «Hedninger halv pris».

Torkelsen mener det fortsatt er en del tematikk å ta av når det gjelder kristendom.

– For eksempel synet kristne har hatt på kvinner. For ikke å snakke om det synet de ennå har på homofile. Humor er nødvendig for å røske opp litt. Selv prøver jeg stadig vekk å tøye grensene og har fått mye kjeft for det, men etter hvert også ros, sier han.

– Ifølge humorforsker Maja Løvland er det lite igjen for komikere å røske tak i når det gjelder kristendom i Norge. Kan det være viktigere å røre i islam i dag?

– Jeg mener all religion bør tas i, inkludert islam. Men å spøke med Muhammed-tegningene viste seg jo å være livsfarlig. Der ble jeg også redd. Jeg ser ikke på meg selv som en pyse, men det er altså visse ting jeg skygger banen for.

Løgnkampanjer

Shabana Rehman Gaarder er en av dem som likevel velger å tulle med islam. Hun understreker samtidig at det ikke bare er denne religionen hun spøker med.

– Jeg kritiserer alt som viser til flokkmentalitet, fanatisme og overformynderi. Og jeg diskriminerer ikke vekk islam fra denne satiren.

Med jevne mellomrom blir hun utsatt for «regelrette løgnkampanjer», hevder hun.

– Det blir sagt at jeg slenger dritt om islam og at det bare er hvite nordmenn som ler av meg.

Krasse tilbakemeldinger fikk hun også i 2006 da hun truet med ikke å brenne Koranen.

– De som ble kjempeprovosert av koran-stuntet mitt klarte for eksempel ikke å ta inn over seg at jeg truet med ikke å brenne Koranen. De holdt fast ved at jeg truet med faktisk å gjøre det. Men dermed fikk jeg også fram galskapen blant disse fanatikerne.

Farlige vitser

I likhet med Lars Mjøen, har også Rehman inntrykk av at mange norske komikere ikke våger å ta i islam i dag.

– All etnisk og religiøs tematikk er sensitiv og dermed også perfekt materiale for stand up og humor. Det gjelder bare å finne en innfallsvinkel som gjør at man kan spøke om det og likevel slippe unna med det. Der kan nok flere komikere skru hjernecellene sine for å få det til, sier Rehman og legger til:

– Det er også slik at fordi jeg er kvinne og selv har muslimsk bakgrunn, så blir det lagt ekstra godt merke til når jeg tuller med tro. Det er heller ikke til å stikke under stol at det kan være farlig å spøke med islam. Oppstyret rundt Muhammed-karikaturene kan ha satt en demper på muslimhumoren.

– Komikerne er redde?

– Ja, noen komikere er kanskje redde, men jeg tror også det henger sammen med at komikerne ikke er rasister. Man vil ikke komme i situasjoner hvor man blir beskyldt for å være det.

– Kan man spøke med muslimer?

– Det er en myte at muslimer ikke har humor. Det er dessuten ikke så farlig å spøke med islam. De verste truslene har ikke jeg fått på grunn av religionshumor, men på grunn av det jeg har sagt om å eie min egen kropp og seksualitet. Selv håper jeg flere komikere tar tak i islam, for dette er et tema jeg ikke har tenkt å være alene om.

Overinkluderende kristne

Tidligere KLM-medlem Lars Mjøen har forståelse for at komikere er redde for å spøke med islam, men han mener likevel at «de burde tørre».

– Hva tror du kristendomssatiren har gjort med kristne?

– Jeg tror det stemmer at det nå er få kristne tabuer igjen å røske tak i for komikere. I Norge har vi vært så liberale. Kirken har blitt tilpasset det moderne samfunnet. Bibelen er blitt tolket og modernisert. Se bare i homofilispørsmålet: Alle skal med. Med slike tilpasninger har kristendommen blitt irrelevant i humorbransjen, sier Mjøen.

Han tror muslimske komikere er en viktig nøkkel for å nå frem til muslimer.

– Den viktigste satiren må komme derfra for å bli relevant. Det er akkurat som med likestillingsdebatten, uten sammenlikning for øvrig: Det må komme fra kvinnene selv.

Sparke i alle retninger

Men det er ikke alt man trenger å spøke med, tror Shabana Rehman Gaarder, og nevner både Koranens innhold, profeten Muhammed og hellige symboler.

– Men det er masse humor i hvordan folk tolker og leker Gud, hvordan de mobber og fordømmer hverandre. Samtidig er det viktig ikke å gå konsekvent etter bare én religion eller én type mennesker. Da blir det mobbing. Man må sparke i alle retninger.

– Har kristendommen fått sin dose nå?

– Jeg tror hver generasjon i hver sin tid har sin måte å ta et oppgjør på. Jeg tror absolutt ikke at kristendommen er ferdig-tullet med.

– Hva ser du ved kristendommen som man kan spøke med i dag?

– Man kan tulle med mye: Utvanning av troen, overinkludering, selvutslettelse og ikke minst innblandingen av nyreligiøsitet hvor man nesten ikke kjenner igjen religionen, sier Rehman.

Denne artikkelen ble publiser i Vårt Land 9. november 2014.