Nyheter

Har ventet på flyktningstrømmen i 30 år

Thorvald Stoltenberg har en klar melding til de som tror at flyktningstrømmen går over: Det gjør den ikke.

Stoltenberg mener det «ypperlig» når han får høre at 1.630 hjem har tilbudt rundt 4.000 sengeplasser til flyktninger på nettsiden tilfluktshjem.no.

– En av de store opplevelsene i livet er å ha erfart hvordan det norske folk de siste ukene har engasjert seg i flyktningsaken, sier den pensjonerte politikeren og verdensmannen.

Stadig nye kriser

Thorvald Stoltenberg har vært stortingspolitiker, forsvarsminister, utenriksminister, president i Norges Røde Kors og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

– Jeg har ventet på den store flyktningstrømmen til Europa i 30 år. Mange tror at flyktningstrømmen er midlertidig, men det er den ikke, sier Thorvald Stoltenberg.

– Hva mener du?

– Langt borte er ikke mer. Verden har blitt mindre, og vi har ikke greid å gjøre noe med fattigdomsproblemet i verden. Miljøkrisen tvinger også mennesker på flukt. Nasjonalstaten settes i hovedsetet slik at de internasjonale institusjonene ikke makter å gjøre noe. Det betyr at vi stadig vil se vedtak som er minste felles multiplum. Det er ikke nok til å møte fattigdommen. Det vil stadig oppstå nye kriser, også miljøkriser. De som tror at denne strømmen er over på tre måneder har ikke forstått hvor alvorlig det er, sier Stoltenberg.

Torstein Velsand og Ann Eline Raen Velsand eier gård med stort hus på Gran. I en leilighet oppe til høyre i huset kan flyktninger få bo.

Klarte det ikke.

Han deltok i UNCTAD-forhandlingene i ti år etter oljekrisa i 1973. FN-konferansen tok sikte på å integrere utviklingslandene i verdensøkonomien for at alle skulle få like handelsvilkår. Slik skulle man løfte land opp fra fattigdommen.

– Vi kunne fått til en politikk som møtte fattigdomsproblemet, men vi gjorde det ikke, vi klarte det ikke. Vi burde tenkt lenger. Det som vi burde tenkt kunne skje, skjer nå. Det er en grense for hvor mange generasjoner som vil finne seg i å være fattig.

Sendte flyktninger

Bildet av den døde gutten Aylan Kurdi på en strand i Tyrkia fikk hjelpeiveren til å eksplodere i Norge. Men finnes det flere forklaringer på det store engasjementet?

– Vi er jo i bunn og runn et menneskeengasjert folk. Jeg husker Ungarn-krisen i 1956 da flyktninger i fangeleirene tok livet av seg. Jeg var student i Wien og fikk ansvar for å få flyktninger som kom over grensa, til Norge. Da fylte vi fly med 220 flyktninger om gangen og sendte dem til Oslo. De ble strålende mottatt. Mange går i dag i våre gater i dag som leger og forskere. Dette var gode opplevelser som overbeviste meg om nordmenns engasjement. Vi trenger det for å ha håp om å overlevere verden litt bedre til nye generasjoner.

Korrigere politikken

– Hvor mye folkeengasjement skal til før det slår inn hos myndigheter og endrer politikken?

– Når det oppstår situasjoner som vi ikke tenkte på, blir alle frustrerte, men så rettes det opp. Du så jo hvilket sjokk Jonas Gahr Støre skapte da han foreslo at Norge skulle ta imot 10.000 fra Syria, men det gikk.

– Nesten. Det ble 8.000 over flere år.

– Ja, men det ble et vesentlig høyere antall enn det som var der fra før. Det viser at det er mulig å korrigere oss.

Skremmende behov

– Hvis du hadde vært FNs høykommissær for flyktninger i dag, hva ville vært din melding til Norge i denne krisen?

– Jeg tror nok det først og fremst ville handle om å bevilge penger, men jeg er ikke à jour med UNHCRs opplevelse av situasjonen. Da jeg var høykommissær, overtok jeg et konkursbo. Takket være president Bush senior i USA og Tysklands utenriksminister Hans-Dietrich Genscher, klarte jeg i å få høykommissariatet på fote og få troverdighet blant giverne.

– Hvor mye penger må til nå?

– Jeg kan ikke tallene, men det blir aldri nok. Det er et behov – menneskelig og økonomisk – som er skremmende, sier Thorvald Stoltenberg.

LES OGSÅ: TNordmenn har sagt fra: Vi vil huse flyktninger – 1.630 sier de vil åpne sitt hjem 

Les mer om mer disse temaene:

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme

Kjell Kvamme er journalist i Vårt Lands nyhetsavdeling.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter