Ta på hverandre

Jeg er opptatt av berøringens verdi og nyanser, sier Stine Cathrine Kühle-Hansen.

Som sexologisk rådgiver og leder for Amoroteket, Norges første sexologiske museum, ønsker hun å ta tak i den banale, men allikevel livsviktige formen for kontakt mellom mennesker. Berøring kan nemlig skille liv fra død. Med utstillingen «Berør meg friskere» har hun forsøkt å samle kompetanse om emnet fra ulike fagfolk.

Det er gjort forsøk som viser at dyr går inn i en form for autismetilstand og til slutt dør hvis de ikke får oppleve kroppskontakt, forteller hun.

Behovet for berøring er aller sterkest i våre første leveår. Mens voksne på et vis kan overleve uten menneskelig nærhet, vil barn som ikke får noe berøring svekkes og bli syke. I verste fall dør de. Det viser seg at barn som får mye berøring i oppveksten blir roligere og mindre stresset enn de som får lite.

Unngår nærhet. Når man stryker huden utskilles hormonet Oxytosin. Dette er det såkalte omsorgshormonet som gjør at vi blir mer avslappet, mindre kritiske og mindre aggressive. Ved å stimulere hormonet skapes en motvekt til stressystemet i kroppen. Smerter lindres, mage- og søvnproblemer reduseres og vi blir mer sosiale. Taktile terapeuter jobber med berøring i et helseperspektiv. Her kan en rolig hånd føre til både senket blodtrykk, økt blodsirkulasjon og at sår heles raskere.

Dessverre finnes det personer som i sitt voksne liv kun har blitt berørt av helsepersonell. Vi trenger kompetanse i kroppsberøring slik vi trenger kompetanse i all annen kommunikasjon med oss selv eller med andre, påpeker Kühle-Hansen.

Kan en stadig mer seksualisering av kroppen i kulturen vi lever i hindre oss i å utvikle et grunnleggende kroppsspråk og gode berøringer?

Ja, i dag settes det altfor fort likhetstegn mellom berøring og sex. Dermed forsvinner noe som er viktig og stemningsskapende. I en sexifisert verden kan man fort miste den dyrebare og inderlige kroppskontakten, i frykt for at folk skal tro du har andre hensikter.

Fastfood-sex. Hun tror Snåsamannen fenger nettopp fordi han tør å legge hendene på kroppen i mer enn ett minutt.

Snåsamannen tar seg tid og ser verdien av det enkleste enkle å ta på sine medmennesker. Det er viktig å kvalifisere kroppen som et sanseorgan, sier Kühle-Hansen.

Hun mener dagens krav til effektivitet er i ferd med å forfølge oss inn på soverommet, og at dette ødelegger mye av den mellommenneskelige relasjonen.

Berøring mister sin kvalitet i en stresset tid. Her blir sex fastfood, mens berøring og samspill må vike. I ni måneder ligger vi i livmoren i en voldsom omfavnelse. Trangen til nærhet er noe vi bærer med oss fra fødselen av.

Finnes det en myte om at kun «perfekte kropper» skal bli berørt?

Det ligger i hvert fall et sterkt press på ungdom om at ting skal være etter en slags samtidsfasit for hva som er skjønt. Dermed legges det stor vekt på overflate, fremfor det som er inne i oss.

Kjærtegn og nerver. Nevro-fysiolog Line Løken forsker på kjærtegn og nerver. Mens vitenskap i alle år har konsentrert seg om kroppens smertesystem, ønsker Løken å rette blikket mot den andre enden av skalaen.

Vi har funnet ut at det også finnes egne nerver for det behagelige. Huden inneholder såkalte CT-fibre som sender impulser til hjernen om at noe behager. Vi forsøker å finne ut hva som best aktiverer disse nervene. Hvem som berører deg og om du befinner deg i en stresset eller rolig situasjon, er blant faktorene som spiller inn.

Autister og mennesker som ikke nødvendigvis liker berøring har trolig samme mengde CT-fibre i huden, men forskjellen ligger i hvordan nerveimpulsene tolkes av hjernen.

Hvorfor er vi skapt til å føle nytelse ved berøring?

For de fleste av oss har det å bli tatt på en følelsesmessig verdi. Grunnen til at vi har nerver for det som er behagelig kommer sannsynligvis av at vi er sosiale vesener.

Løken håper kjærtegnsforskningen kan resultere i medisiner som aktiverer de behagelige nervene. Slik kan ett nytt ledd i behandlingen av syke stå på trappene. I stedet for å kun arbeide for å dempe smerten, kan en høyning av det behagelige bidra til helbredelse.

Kroppsminne. Å ta i mot kjærtegn kan være vanskelig etter et overgrep. Psykologspesialist Anders Lindskog har en rekke metoder for hvordan man kan ta tilbake eierskapet av egen kropp og nytelse.

Etter et overgrep stenger man ofte av kroppen for -berøring. All kroppskontakt assosieres med overgrepet. En viktig øvelse blir derfor å skille mellom ulike følelser fra ulike hender som berører. Man må for eksempel trene seg i å tenke at et stryk fra mor er annerledes enn et kjærtegn fra kjæresten.

Lindskog påpeker hvor viktig det er å ta tak i det ubehagelige, opplevelser setter seg nemlig raskt i kroppsminnet. Hvis man fortrenger, legger det seg som en blokkering hvor negative følelser vil oppstå ved enhver berøring. Man må jobbe med å legge følelsene på rett sted og plassere hatet på overgriperen.

Kan overgrepsfrykt begrense fysisk nærhet til egne barn?

Ja, det kan nok legge hemninger hos mange. En pappa kan for eksempel bli redd for å bade med barnet sitt, fordi barn ofte er nysgjerrige og fysiske og lurer på hva ting er. Sannheten er at jo mer du er naken, jo mer vil barnet ditt bli beskyttet mot overgrep. Overgripere begynner ofte forsiktig. Har du et barn med et avslappet forhold til kroppen, vil de gå hjem og fortelle foreldrene sine om det, påpeker Lindskog.

[ Diskutér verdien av berøring på verdidebatt.no ]