Svømmeopplæring med flytende grenser

Varme og klorlukt. Fyrstikkbein piler mot svømmebassenget. 4. klasse ved Klyve barneskole i Skien kommune har svømming.

– Foreløpig er det ikke et problem. De er fortsatt små, sier Randi Kjellsen, og titter bort på bassenget.

– Det er kanskje én jente i hver klasse jeg har som ikke kan svømme sammen med gutter. Stort sett gjelder det muslimer. Hvis de ikke får kvinnelig lærer og jentegrupper, uteblir de bare.

Full forvirring

Foreldrene begrunner det med «religion og kultur», forteller inspektør Roar Alvestad.

Skolen har ved flere anledninger hatt egne jentegrupper, men inspektøren er usikker på om det er lov.

LES OGSÅ: Venstre-Grande på vei til heldagsskolen

Han er ikke alene. For blant skoleledere og fylkesmenn råder det full forvirring om hvordan opplæringsloven skal tolkes:

• 2008: Fylkesmannen i Aust-Agder åpnet i én sak for kjønnsdeling i svømmeundervisning.

• 2010: Fylkesmannen i Troms kom til at kjønnsdeling i slik undervisning var «i strid med opplæringsloven» i én sak.

Utdanningsdirektørene ved fylkesmennene i Aust-Agder og Telemark sier de høyst sannsynlig ville truffet samme beslutning i dag.

Men de fleste sakene havner på rektors, ikke fylkesmannens bord.

– Man overlater ofte til skolens ledelse å håndtere krevende og komplekse saker. Det er ikke en selvfølge at de har nok juridisk kompetanse. Konsekvensen kan bli variasjon fra skole til skole, sier Solveig Hvidsten Dahl, forbundsleder i Skolelederforbundet.

«Til vanleg»

– Hold i brettet, ligg på magen, bruk beina!

LES OGSÅ: Har sviktet løftet om grunnskole for alle

Randi Kjellsen dirigerer. Blikkene retter seg konsentrert fremover. Klassekameratene venter på tur ved bassengkanten. Lite overlates til tilfeldighetene i svømmetimen.

Særlig én formulering i opplæringsloven, om organiseringen av undervisningen, bidrar til at tilfeldighetene rår i spørsmålet om kjønnsdelt svømmeundervisning:

«Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter (...) kjønn (...)».

For ullent, konkluderte Utdanningsdirektoratet i 2009, og anbefalte en lovendring. Departementets svar kom i 2013, i form av en veileder.

Jurist Julia Köhler-Olsen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har forsket på feltet. Hun mener veilederen ikke gir noen forklaring på hvordan «til vanleg» skal forstås.

– Den svarer ikke på spørsmålet om når svømmeundervisning er «varig» og dermed i strid med opplæringsloven.

Etterlyser klargjøring

Nå etterlyser både forskere, byråkrater og skoleledere klarere tale fra Kunnskapsdepartementet.

Anja Bredal, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, setter saken på spissen:

– Er religionsfriheten i praksis en annen i Aust-Agder enn i Troms? Skal en rektors tolkning av uttrykket «til vanlig» avgjøre når religionsfriheten veies mot andre viktige verdier?

LES OGSÅ: – Religion har vikeplikt

Utdanningsdirektør Øyvind Bratseberg ved Fylkesmannen i Troms forteller at rektorene 
og kommunene gjerne vil ha svar.

– Hver skole og kommune kan ikke lage sin egen standard. Det må være rom for lokal tilpasning, men det må være noen føringer som sikrer likebehandling.

Köhler-Olsen ved HiOA forklarer at det i tillegg til tolkningen av opplæringsloven, er svært viktige verdier som skal veies mot hverandre – mange av dem menneskerettigheter og nedfelt i norsk lov.

– Retten til utdanning, likestilling og religionsfrihet, i tillegg til fellesskap som grunnverdi i opplæringsloven: Det er ikke opplagt hvordan disse skal vektes.

To spørsmål

Det syntes heller ikke Grete Gjelten, kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune.

– Vi ser et økt krav om kjønnsdelt undervisning for jenter, sier hun.

Derfor sendte Gjelten to spørsmål til Fylkesmannen i Telemark om hvordan opplæringsloven skal forstås:

• Kan jentene få fritak, fordi svømmeundervisningen «krenker eller støter» deres religiøse overbevisning?

• Om fritak ikke er lov: Er kjønnsdelt svømmeundervisning OK for å sikre at jentene lærer å svømme slik læreplanen krever? Er kjønnsdeling med andre ord lovlig, «tilpasset undervisning»?

10. april kom svaret: Fritak er ikke lov, men undervisningen kan kjønnsdeles av hensyn til enkeltelever. Det kan gjøres unntak fra «til vanleg»-regelen når det «foreligger tungtveiende elevhensyn».

LES OGSÅ: Jo flere religioner, desto mer bråk

Flerreligiøs hodepine

En flerreligiøs hodepine, kaller Anja Bredal det. Forskeren mener de uklare retningslinjene tyder på at slike spørsmål ikke tas på alvor på sentralt hold.

– Det er en mangel på vilje og kompetanse til å gå inn i noe veldig betent. Det er ingen kollektiv samtale om disse tingene, opplever jeg, fordi folk synes det blir for vanskelig. Noen assosierer dette med muslimer, og da går det inn i den debatten.

– Er dette en het potet?

– Ja, en sprettball som spilles nedover.

Ikke fullgod

– Da må alle sammen opp!

Svømmetimen er slutt. Neste gruppe er på vei inn.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Svømmelærer Randi Kjellsen synes jenter og gutter som skal være sammen i samfunnet, bør ha svømming sammen når de er små.

Å tilpasse seg familiers religiøse overbevisning har også en praktisk side, påpeker inspektør Roar Alvestad.

– Mange vil bruke bade­bassenget vårt. Det gjør det praktisk vanskelig med kjønnsdelt svømmeundervisning. Nå må vi prøve å få timeplanen til å gå opp. Når én elev i hver klasse ikke vil bade blandet, blir det dessuten dyrt for en skole med nær 500 elever.