Stor vekst i tallet på moskeer

Stadig flere muslimer kommer til Norge. Etter årtusenskiftet har antall trossamfunn økt i et større tempo enn antall muslimer.

LES VÅRT LANDS NETTLEDER: Splittede muslimer

De fem siste årene har det blitt registrert 15 prosent flere muslimer i landet, mens økningen av registrerte trosamfunn er på 37 prosent i samme periode. Dette ifølge nye tall fra Statistisk Sentralbyrå og tall Vårt Land har hentet fra alle landets fylkesmenn.

Mange nye asylsøkerne de siste årene og flere som velger å registrere sine mindre menigheter, er to av årsakene til at tallet på nye trossamfunn øker mye fortere enn nye muslimer i landet. For fem år siden var det 879 muslimer per trossamfunn, mens det tilsvarende tallet for 2009 i år bare er 736.

LES OGSÅ: 'Andre trossamfunn' øker

Behov. Islam-forsker Kari Vogt forteller at nyankomne muslimer ofte starter en egen liten gruppe, til tross for at det kan finnes et muslimsk trossamfunn i nærheten.

De lager seg sitt eget trossamfunn etter sine spesielle behov de får ved å være nyinnflyttet, sier hun.

I Oslo har tallet på antall muslimske trossamfunn vært ganske stabilt de siste årene, så det er utenfor hovedstaden økningen har skjedd.

[ Se oversikten over moskeene i ditt fylke ]

Språk skiller. Utenfor det sentrale Østlandet er det flere fylker med bare ett eller to muslimske trossamfunn, mens det i Oslo finnes 37 og i Drammen - med drøyt 60.000 innbyggere - er det hele 12 registrerte muslimske trossamfunn. Vinje kommune i Telemark, som har mange somaliere bosatt, er den minste kommunen i landet med et muslimsk trossamfunn.

Etnisitet og språktilhørighet er ifølge forsker Vogt veldig viktige årsaker til at muslimene ikke samles i ett felles gudshus, selv om de bor på samme sted.

Man møtes med den man kjenner og den man kan snakke med, sier Vogt.

DISKUTER PÅ VERDIDEBATT: Ta islam på alvor!

Teologiske forskjeller sunni versus sjia spiller også inn. Tradisjonelt har det vært få shia-muslimer i Norge, men irakiske flyktninger de siste årene har økt det antallet.

I tillegg finnes de som følger Ahmadiyya-Islam. De mener selv de er muslimer, men blir ikke godtatt som «ordentlige muslimer», verken av sjia- eller sunni-tilhengerne.

Et annet moment som gjør at det finnes nesten 40 muslimske trossamfunn bare i Oslo, er tradisjoner fra hjemlandet.

Shoaib Sultan, generalsekretær i Islamsk Råd Norge, forteller at i Pakistan er ikke staten involvert i driften av moskeene, mens det er annerledes i den tradisjonelt muslimske delen av Europa. I Bosnia og Tyrkia er det sterke statsmenigheter, og de har innflytelse i Norge. Det islamske fellesskap for Bosnia-Herzegovina er den eneste store paraplyorganisasjonen for trossamfunn i Norge og teller 18 forsamlinger rundt omkring i Sør-Norge.

LES OGSÅ: Planar om mega-moské i London stogga

Spltter og samler. Vogt forteller at på begynnelsen av 70-tallet, da det ikke var mange muslimer i Norge, samlet muslimene seg uavhengig av språk og trosretning. Sjia og sunni var ikke så viktig.

Men fordi de stadig ble flere kom det til et punkt da muslimene følte behov for egne menigheter, sier hun.

Den samme mekanismen mener hun finnes på steder i Norge hvor det ikke er så mange muslimer i dag, og det er få muslimske trossamfunn.

Men det finnes en grense. For at en skal opprettholde aktiviteter og finne et brukbart sted å være, krever det økonomi. Om en skal leie lokaler eller reise en moske kan man ikke være få, fortsetter Kari Vogt.