Stereotypier for store og små

Det var en gang da Tornerose og Askepotts lyse lokker og Snehvits lyse hud var det eneste prinsesseidealet Disney hadde å tilby. I 1989 kom rødhårede Ariel, i 1991 brunhårede Belle, men først i 1992 kom den første prinsessen som var av annen etnisk opprinnelse enn hvit europeer. Det var indiske Jasmin, som ble etterfulgt av indianeren Pocahontas i 1995 og kinesiske Mulan i 1998. Men Disney har aldri laget en prinsesse med afrikansk utseende før nå.

Sterke reaksjoner. Den vakreste i landet heter nå Tiana og er Disneys første svarte prinsesse. Den nye animasjonsmusikalen «Prinsessen og frosken» har première i desember, men skaper allerede sterke reaksjoner i USA.

I utgangspunktet het prinsessen Maddy, men mange reagerte på at dette var for likt Mammy, som regnes som et stereotypt slavenavn. Disney endret derfor navnet til Tiana. Tiana jobbet dessuten som hushjelp hos en hvit familie, noe som ble tolket som rasistisk, og dermed ga Disney henne heller jobb som servitør. Disney forandret også navnet på filmen, fra «Froskeprinsessen» til «Prinsessen og frosken».

LES OGSÅ:

Solbrun prins. Også var det prinsen, da. Prins Naveen kommer fra det imaginære landet Maldonia, og mens stemmen spilles av den brasilianske skuespilleren Bruno Campos, kan huden hans i beste fall kalles solbrun. Det skaper også reaksjoner.

«Merkelig nok, selv om prinsesse Tiana er svart, er ikke prinsen hennes det. Det stemmer selv om det er en ekte svart mann i den høyeste statlige instansen i dette landet, og han har en svart kone, syns tydeligvis ikke Disney at en svart mann er verdig tittelen prins,» skriver Angela Bronner Helm på bloggen Black Voices på AOL.

En av Tianas hjelpere, den komiske ildflua Ray, slipper heller ikke unna kritikk. Noen mener at Ray høres for mye ut som stereotypen av en sørstatsmann uten utdanning. Og det er heller ikke å komme utenom at når Disney først skaper en afroamerikansk prinsesse, tilbringer hun store deler av filmen som frosk.

Mislykket. Disney burde skamme seg over hva de prøver å la passere som sin første svarte prinsesse, sier William Blackburn, spaltist for The Charlotte Observer og en av filmens sterkeste kritikere, til britiske Daily Telegraph.

Til tross for alle ressurser og all erfaring, har de mislykkes med å skape en svart prinsesse som kan ta opp kampen med sine hvite forgjengere.

Han kritiserer Disney for å ha lagt filmens handling til New Orleans, som var stedet for en av de verste tragediene som har rammet svarte amerikanere. I tillegg omhandler filmen voodoo, og Tiana har en alligator som følgesvenn, noe han mener er alt annet enn vakkert.

LES OGSÅ:

Amerikansk fenomen. Anders Giæver, USA-korrespondent i VG og disneykjenner, er ikke overrasket over at «Prinsessen og frosken» får kritikk i USA.

Rase er et veldig ømtålig emne i USA, særlig i forhold til afroamerikanere, på grunn av slaveriet, borgerrettighetsbevegelsen og det at de mange steder fortsatt er en sosial underklasse, sier Giæver til Vårt Land.

Han tror ikke filmen vil få lignende reaksjoner i Norge.

USA er mer etnisk og religiøst sammensatt enn Norge, og balansegangen over hva som er følsomme temaer, er hårfin. Selv om folk interagerer veldig lite, tolererer de hverandre, så lenge ingen sier noe fornærmende, forklarer Giæver.

Jeg tror Disney er for smarte til å tråkke virkelig i salaten. Dessuten er det mange som lever av å bli støtt, på vegne av en eller annen gruppe, både i USA og i Norge, sier Giæver, som mener det er mulig å lese noe kritikkverdig inn i de fleste disneyfilmer hvis du går inn for det.

Disney representerer ikke noen ideologi, og i den grad de har noen slagside, må det være at de er relativt liberale. Blant annet er det en ganske vanlig oppfatning at Timon og Pumba i «Løvenes Konge» lever i et homofilt partnerskap, forteller Giæver.

LES OGSÅ:

Animasjon er karikatur. Gunnar Strøm, førsteamanuensis i animasjon ved Høgskulen i Volda, mener Disney lett blir kontroversielle fordi de i utgangspunktet skal lage trygg familieunderholdning.

Disney har en bevisst politikk om at de ikke skal støte noen, derfor ber de om trøbbel når de tar for seg etnisitet, sier Strøm.

I animasjonsfilmens storhetstid på 20- og 30-tallet ble den svarte befolkningen fremstilt på en så rasistisk måte at filmene ikke kan vises i dag. Siden få har fremstilt afroamerikanere på tegnefilm senere, begir Disney seg ut på usikkert farvann når de nå gir en svart prinsesse hovedrolle i sin nye film.

Animasjonsfilmen har mye til felles med den politiske karikaturen, der toneangivende trekk kan bli fremhevet så det nesten nærmer seg en stereotypi. Men den politiske karikaturen har mer frihet og kan gå mye lenger i å vektlegge negroide trekk, uten at det blir sett på som rasistisk, forklarer Strøm.

I animasjonsfilmen skjer det derfor en kollisjon, fordi trangen til å karikere er innebygd i mediet. Dermed blir det problematisk å tegne etnisitet.

Strøm mener understreker at filmskaperne har gjort store investeringer og derfor er redde for å provosere.

At Disney forandret på filmen fordi de fikk kritikk, viser at de har gjort et bevisst forsøk på å imøtekomme reaksjonene for å ikke lage mer oppstyr enn nødvendig, sier Strøm.

LES OGSÅ:

Håndtegnet. At «Prinsessen og frosken» er Disneys første store håndtegnede tegnefilm siden 2004, er det derimot få som bryr seg om. Ifølge Disney selv skal «Prinsessen og frosken» by på «en uforglemmelig fortelling fylt med musikk, humor og hjerte». Men selv om intensjonene er gode, er det mye som tyder på at disneykonsernet kommer til å fortsette å provosere alle sine dager.