– Vi har vokst oss ut av Oslo konserthus

Det er mandag kveld i en beskjeden kirke på Høybråten, og ni tenåringskorister står og øver inn den selvskrevne sangen «Mindreader» til Soul Children festivalen som går av stabelen i helgen.

– Jeg kommer til å bli så sykt lei ordet «Mindreader», sier Hedvig Johanne Høivik (16) etter kveldens fjerde gjennomgang av broen i låten, som kun inneholder ordet «mindreader».

Lørdag stod Groruddalen Soul Children stå på scenen i Oslos kulturelle storstue, Oslo Spektrum, foran nesten 3.000 mennesker.

Koret begynner fra starten. Igjen. Men stopper halvveis. ­Musikeren Jan Tore Varne skal passe på at stemmene og ­melodiene sitter så godt som ­mulig på lørdag.

– Når dere synger der, hvor mange stemmer synger dere, spør han og peker på tre av jentene.

– To stemmer, sier Elise Forstrøm (12).

– Akkurat ... for det er egentlig tre stemmer på denne delen av sangen, sier Jan Tore Varne.

– Men vi synger helst én, sier Forstrøm og de to andre jentene og fniser.

I 2011 mistet korbevegelsen sjansen til å stå på scenen i Spektrum, da Oslo Soul Children ble nominert til Spellemannsprisen for «beste barneplate», men ikke vant.

Skal til spektrum

Om én dag  skal de imidlertid fylle Oslos storstue. Tidligere har de opptrådt i, og fylt, Oslo Konserthus, men i år slår korgründeren Ragnhild Hiis Ånestad og festivalledelsen på stortromma.

– Vi har rett og slett vokst oss ut av Oslo konserthus, som vi har vært i seks år tidligere, sier hun.

Konsert i Oslo Spektrum er stort for jentene i Groruddalen Soul Children.

– Det blir en slags «once in a lifetime»-mulighet, sier Elise Forstrøm (12).

Hun ramser opp følelsene som spiller i kroppen bare noen dager før opptredenen: Glede, gru, angst, men først og fremst spenning.

– Jeg skal lese teksten mange ganger hjemme, for at den skal sitte skikkelig, sier hun.

Vokser stort

Oslo Soul Children vokser som korbevegelse, både i og utenfor Norge.

– Vi vokser egentlig litt raskere enn vi klarer å henge med, sier Ånestad.

Da hun startet opp et lite kirke­kor på Korsvoll i Oslo i 2001, etter en idé fra det amerikanske Soul Children, var det for å fange opp de ungdommene som falt utenfor, fordi det ikke var så andre kortilbud for den aldersgruppa.

– Jeg hadde ikke helt ­begrep om hva dette skulle bli til, og hadde jeg visst det, ville jeg kanskje ikke turt det heller, sier Ånestad.

I dag er det 5.000 korister og dirigenter i Soul Children. Førsteamanuensis i musikk ved Ansgar teologiske høgskole og korforsker, Anne Haugland Balsnes, skjønner hvorfor kor har blitt så populært.

– Det er så lettvint. Alle kan synge i kor, i motsetning til et ­orkester, der det kreves mye trening, sier hun.

Hun tror også det åpne fellesskapet gjør at mange trekkes til kor.

– Det er noe med å ha tilhørighet i et fellesskap, som ser en tom stol hvis du ikke er på en øving. Undersøkelser viser at det er mye ensomhet i Norge, og da tenker jeg en arena som dette kan motvirke ensomhet, sier Balsnes.

Korbevegelsen med Oslo Soul Children som gallionsfigur, hevder seg nå som et av Norges mest populære kor.

Særlig markerte de seg etter et plateslipp i 2007. Den gang skrev Vårt Land om platen «Shout»:

«Oslo Soul Children er Norges beste barnekor, sånn er det med den saken. Med den nye CD-en er de ute etter å lage bråk for Vårherre, samtidig rykker de opp på plassen som Norges beste gospelkor. Jo da, Oslo Soul Children består fremdeles av barn - men de synger som fullvoksne kølsvarte gospelsangere».

Kristent formål

I Høybråten kirke nærmer korøvelsen seg slutten. Den siste koreografien faller på plass, og teksten også.

– Jeg synger i dette koret fordi det er kristent. Det utfordrer troen min, sier Helene Brevik (16).

Anne Haugland Balsnes har tidligere skrevet om at for at et kor skal fungere optimalt, må det være en god balanse mellom det sosiale og det musikalske.

Ånestad tror at i Soul Children er det også et tredje ben: det ­åndelige.

– Det har alltid vært visjonen vår: å vinne og bevare unge for Jesus Kristus, gjennom sang og musikk de kjenner seg igjen i.