Kultur

Satser ikke på barnebokapper

Norske forlag satser ikke på heldigitale barnebøker. – Utfordringen er betalingsvillighet, mener forlagssjef.

– Det er mange barnebøker som blir laget for nettbrett, men som ikke bruker mulighetene og potensialet som nettbrett gir, sier Øystein Espe Bae, formidlingsrådgiver i Barnebokinstituttet.

– Mitt inntrykk er at forlagene sitter litt på gjerdet nå. De konsentrerer seg om å gi ut mindre omfattende og mer kostnadseffektive produksjoner, apper som ofte tar utgangspunkt i eksisterende papirutgaver.

Bare Kubbe

Foreløpig er det bare Åshild Kanstad Johnsens Kubbe lager skyggeteater fra 2013 som er spesiallaget for nettbrett – en såkalt digital først-utgivelse – og gitt ut på et stort forlag i Norge. Andre barnebøker lansert på digitale plattformer som nettbrett og smarttelefoner, er som regel digitalt berikede versjoner av tekst- og bildebøker, iblant med enkle interaktive funksjoner.

LES MER: Kubbe er alene på nettbrett

Økonomisk utfordring

Ifølge Bae kan forlagenes manglende satsing på digital først-utgivelser skyldes at både forlag og forfattere fremdeles er lite vant til denne måten å tenke litteratur på, i tillegg til at det er en økonomisk risiko knyttet til å sette i gang ambisiøse, heldigitale prosjekter.

– Litt av problemet når man lager påkostede digitale utgivelser, er at det er vanskelig å formidle dem. App Store er mer uoversiktlig enn en vanlig bokhandel, og de digitale barnebokutgivelsene kommer ofte i skyggen av mer kommersielle apper som ikke er litterære som sådan, sier Bae.

– På grunn av konkurranse med andre apper utviklet for barn, som ofte bare koster noen få kroner, kan man ikke ta høy pris for litterære utgivelser. I dag kreves det et ganske stort produksjonsapparat for å utvikle heldigitale barnebøker, og de blir oppfattet som utfordrende å lage.

LES MER: Heller Youtube enn brettbøker

Krevende

Professor i digital tekstkultur ved Universitetet i Bergen, Ture Schwebs, er enig. Han forsker blant annet på digitale bildeapper for barn, og skulle gjerne sett flere heldigitale barnebøker utgitt på norsk, selv om han forstår forlagenes skepsis.

– Det er å lage digital først-bøker er krevende. Dersom man skal utnytte formatet fullstendig er det dyrt å produsere dem, sier han.

– Samtidig er omsetningen gjerne lav i forhold til utgiftene. Norske forlag får ofte ikke tjent inn pengene igjen når publikum er vant til bare å betale noen få dollar for en app.

Satser ikke

– Utfordringen er betalingsvillighet, sier Heidi Andersen, forlagssjef i IKO-forlaget.

– Folk vil betale for vanlige bøker, men ikke for digitale utgivelser. I tillegg er kostnadene for tilrettelegging for digitale formater veldig høye.

IKO-forlaget har tidligere lansert barneboken Bo og Nora leker skole som app, i form av en tegneserie leserne kunne bla i på nettbrett og smarttelefoner. Utover det har forlaget prioritert tradisjonelle printutgivelser.

– Markedsføring av slike produkter er vanskelig. Vi følger med på hva andre forlag gjør og ser om de får det til, men heldigitale utgivelser er ikke noe vi satser på, sier Andersen.

LES MER: Språk-app for barn får Livsvernpris

Tas på alvor

Ture Schwebs påpeker at det er lansert flere interessante barnebokapper i Danmark og Sverige. Ifølge ham er den økte interessen for slike produksjoner et tegn på at de blir tatt på alvor som litterære verk, ikke bare som enkle, pedagogiske verktøy.

– Det betyr at vi stiller de samme litterære og estetiske kravene til disse som til vanlige bøker.

Muligheter

Schwebs mener det har skjedd en interessant utvikling også i produksjonen av papirbøker for barn, i takt med appenes inntog.

– Bøkene påvirker hvordan appene blir utformet, og appene påvirker bøkene, sier Schwebs, og nevner Øyvind Torseters Hullet som eksempel.

Boken har et fysisk hull stanset ut gjennom alle sidene, og vant kåringen Årets vakreste bøker i 2013.

– Det fysiske ved mediet er blitt mer interessant enn tidligere. Appene er taktile, fysiske og interaktive, og det er det som kjennetegner de digitale utgivelsene. De teknologiske mulighetene kan utnyttes litterært, slik hullet i Øyvind Torseters bok er fortellingsmotoren i historien, sier Schwebs.

LES MER: Innfører aldersgrenser på mobilspill

Deltakelse

– Hvis man er ute etter den samme opplevelsen som papirbøkene gir, er de digitaliserte versjonene av allerede eksisterende bøker helt fine. Poenget er at de fremste digital først-utgivelsene potensielt kan gi en kvalitativt annerledes opplevelse enn papirbøkene, fordi de involverer flere sanser og inviterer til deltakelse på en helt annen måte, sier Øystein Espe Bae.

Han er ikke i tvil om at det er interesse for heldigitale bokutgivelser blant publikum.

– Barn som lesere er digitalt kompetente vesener, og åpne for litterære utgivelser i ulike former. Jeg tror ikke folk vegrer seg for å lage kunstnerisk interessante og påkostede litterære opplevelser fordi de ikke tror leserne vil ha dem, sier han.

Både Schwebs og Bae håper å se flere heldigitale barnebøker framover.

– Jeg ønsker en utvikling i markedet velkommen, der forfattere og forlag har tydelige ambisjoner om å utnytte digitale muligheter, men det krever kanskje insentivordninger eller andre tiltak for å minimere forlagenes risiko når de satser på digital først-utgivelser, sier Bae.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Kultur