Ønsker helt nytt religionsfag

– Religionsfaget er i dag et overlastet fag med en grunnleggende splittet personighet. Det er både ment å være identitetsbyggende for den kristne befolkningen, samtidig som den skal ivareta kristne minoriteter og ikke-kristne, sier Torkel Brekke.

I gårsdagens Aftenposten skrev han et leserinnlegg hvor han tar til orde for å forandre måten man underviser religion i grunnskolen.

– Barna bør lære om religion, men faget må endres på en helt grunnleggende måte. Det er mange mulige måter faget kan legges om på. Jeg mener det er viktig at barna heller lærer om religion som et idé- og filosofihistorisk fenomen, for eksempel ved at religion tas inn i historie eller samfunnsfag.

Konfliktorientert. Brekke er spesielt kritisk til den religionsforståelsen som faget legger opp til.

– Kort fortalt har den moderne definisjonen, der man snakker om de såkalte verdensreligionene, et konkurranseelement i seg. Religionene stilles opp mot hverandre som enhetlige størrelser. Men det var først for 300-400 år siden man begynte å beskrive religionene som avgrenset i historien og i samtiden, sier han.

Dessuten er han kritisk til ambisjonen om at religionsfaget skal være identitetsbyggende. Det bør andre enn staten ta seg av, ifølge Brekke.

– Det er grunnleggende vanskelig å mene at det offentlige skal ta seg av religiøs og kulturell identitetsbygging. Jeg setter spørsmålstegn ved om ikke hele identitetsbyggingen skal tas ut og overlates til familien og de religiøse miljøene.

Kan splitte.– Virker dagens religionsfag splittende?

– Ja, hvis man ikke er veldig bevisst. Jeg tror mange religionslærere er dyktige og bevisst sin rolle og misjon. Men med utgangspunktet i forståelsen om verdensreligioner, sørger for at konkurransebegrepet ligger i røttene av faget.

Han hevder problematikken vil tilspisses hvis KRLE innføres.

– Det kommer til å lage mye unødvendige brøk. Man kan ikke bruke skolen som en slagmark for voksnes identitet. Hvis KrF ønsker å tviholde på denne avtalen, er kunnskapsministeren og andre politiske ansvarlige nødt til å finne en måte å komme ut dette på. Avtalen med KrF er uintelligent, for å si det rett ut.

– I gårsdagens Vårt Land kom det fram at 7 av 10 nordmenn støtter dagens ordning med skolegudstjenester. Tyder ikke det på at mange er positive til å ha religion som identitetsbygger i skolen?

– Det er ikke tvil om at mange er enige i at skolen har mye med identitetsbygging å gjøre. Men etter min mening bør ikke det offentlige ha så stor rolle når det gjelder skole og å bygge befolkningens kulturelle og religiøse identitet. Personlig er jeg veldig glad i skolegudstjenesten, og vil gjerne at barna mine blir med på det. Samtidig har jeg forståelse for de som mener at dagens ordning er problematisk.

Ikke noe negativt. Henrik Asheim (Høyre), medlem av utdanningskomiteen på Stortinget, ser ikke noe negativt ved dagens religionsfag.

– Nå gjør vi noen endringer i religionsfaget ved at vi øker andelen kristendom. Det gjør vi fordi det er viktig at den delen som handler om norsk kulturarv styrkes.

- Bør ikke regjeringen overlate identitetsbyggingen, som Brekke kaller det, til familien og trossamfunn?

-Identitetsbygging skjer ikke bare på individnivå, men også i samfunnet. Skolen skal ikke bare lære oss matte og rettskriving, men også tradisjoner og kulturer. Religion er kanskje det fremste symbolet på de ulike kulturene i verden. Regjeringen har ikke et ideologisk utgangspunkt som handler om å frikoble det enkelte individet fra samfunnet. Å se samfunnet som noe mer enn bare staten, er tvert imot denne regjeringens viktigst prosjekt.

Sivert Haugen Bjørnstad (Frp), også medlem av utdanningskomiteen på Stortinget, mener kristendommen er en viktig del av Norges kulturarv.

– Men det identitetsbyggende er ikke hovedformålet, som er å ta vare på verdigrunnlaget Norge har hatt i snart 1.000 år. Det viktige er å fortelle elevene om historien og hvordan man kan bygge videre vårt verdigrunnlag.