Nyheter

Vil tidoble 
engangsstøtten 
til fødende

Fagfolkets anbefaling er klar: Skal aborttallene ned, må engangsbeløpet for fødende opp.

– Engangsbeløpet som utbetales ved fødsel må økes, gjerne helt opp til 400.000 kroner. Det bør hvert fall opp i 265.000 – tilsvarende tre ganger grunnbeløpet i folketrygden – om det skal monne, sier lege og rettsmedisiner Torleiv Rognum til Vårt Land.

Rognum, som først fortalte om støttekravet til fagbladet Journalen, har gjennom rådgivningstjenesten AAN (nå Amathea) hatt en rekke samtaler med gravide kvinner. Han mener unge mødres økonomiske situasjon undervurderes i norsk politikk.

Unge velger abort. I dag ender halvparten av alle graviditeter hos unge mellom 20 og 24 år i abort. Regjeringens nylige forslag om å la jordmødre og helsesøstre skrive ut p-piller til alle kvinner, er et ledd i strategien for å redusere aborttallene.

Men en stor andel helsepersonell, blant dem Rognum, mener dette ikke er nok. Norsk forening for allmennmedisin har også uttalt at de ikke støtter regjeringens forslag: De tror ikke det vil ha noen effekt.

Ulik rett. Rognum får støtte fra professor i medisin, Anne Eskild, i at økning av engangsstøtten er et sentralt, abortforebyggende virkemiddel.

– Det eneste tilbudet en 23-årig nyutdannet lærer som blir gravid har fra staten i dag, er gratis abort – i tillegg til kontantstøtte. Da er det helt åpenbart at flere tar abort og fødslene­ drives opp i alder, ­sier Eskild. Hun har forsket på graviditets- og abortmønstre i ­Norge.

Hun viser til at engangsstøtten i dag er på 38.750 kroner. På samme tid kan enkelte foreldre i fulltidsarbeid få opp mot 1 million kroner fra staten mens de er i fødselspermisjon.

– Virkemidlene er slik at man gir mest penger til dem som har mest fra før. Det gir 23-åringen og 50-åringen ulik rett til å være mor, og favoriserer paradoksalt nok 50-åringen. Her er systemet på kollisjonskurs med biologien, sier Eskild.

Rognum kaller det skammelig at forskjellen mellom lønnsarbeidende og andre kvinner er så stor.

– Dette koker ned til et spørsmål om menneskeverd. Hvorfor skal barn av mødre som ikke er i fast jobb, verdsettes mindre av samfunnet enn barn av mødre i fast jobb? spør han.

Økonomien hovedårsak. – Hvis man øker til 3G vil man nærme seg verdsettelse. Det ville blitt et skikkelig håndslag til en vanskeligstilt gravid, og gitt et signal om at samfunnet verdsetter det barnet. Det er trist dersom økonomi skal være grunnen til at man tar abort.

Spesialist i psykiatri, Anne Nordal Broen, bekrefter at økonomiske hensyn er sentralt når kvinner skal ta stilling til abort. For ­noen år siden ledet Broen et forskningsprosjekt med intervjuer av 80 kvinner som hadde valgt abort. Hun fant at manglende økonomisk sikkerhet var en av hovedårsakene bak kvinnenes valg.

– Mange av kvinnene jeg intervjuet, oppga engstelsen for at de ikke skulle klare å få økonomien til å gå rundt etter fødselen som årsak til aborten. 42 av i alt 80 kvinner oppga usikkerhet rundt økonomi som en av hovedårsakene, forteller Broen.

Psykiateren intervjuet kvinnene på flere tidspunkter – ti dager etterpå, et halvt år, to år og fem år etter aborten. Hun fant at usikkerheten rundt livet etter graviditeten var utslagsgivende for mange.

– Flere sa at de på tidspunktet de tok abort ikke skjønte hvordan de skulle klart det økonomisk, på grunn av usikkerhet med jobb og økonomi. Fem år senere var det likevel flere som sa at de så at de nok ville klart det. En god del av disse slet med anger og traumereaksjoner i 
etterkant.

Beste alder. Broen støtter Rognum og Eskild i at engangsstøtten bør økes radikalt.

– Mange av kvinnene jeg intervjuet var i sin beste alder til å føde. For samfunnet som helhet og den enkelte kvinne ville det vært en fordel at kvinnene bar fram barna da de var i 20-årene, hvor de er mest biologisk egnet for det, sier Broen.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter