– Barn og unge kontaktar meg og fortel at dei er utsette for fysisk og psykisk vald i trussamfunn, fortel barneombod Anne Lindboe.
For å kunne yte desse betre hjelp vil ombodet stramme inn dagens lovverk, for det er ikkje tydeleg nok, meiner ho. Lindboe ber difor Kulturdepartementet om å endre trudomssamfunnslova slik at barn får eit mykje sterkare vern enn det dei har i dag.
– Vi må få punkt i lova som eksplisitt seier det er ulovleg å bruke vald mot barn eller oppmode til å bruke vald mot barn. I dag er ordlyden så vag at det blir vanskeleg å få straffe dei som øver vald eller seier det er greitt å bruke vald, seier Lindboe til Vårt Land.
LES OGSÅ: Erna ut mot barne-pryl
Veike krav
Barneombodet har spelt lovinnstramminga inn til Kulturdepartementet og statsråd Thorhild Widvey (H), som er livs- og trussamfunnsminister i Solberg-regjeringa.
Lindboe meiner krava som i dag blir sette til dei som skal vere prest eller forstandar i trussamfunn er for veike.
– Det er berre snakk om alder og god livsførsel, forklarar ombodet.
I paragraf 25 i dagens lov står dette: «Den som skal vera prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn, må ikkje vera under 23 år og ikkje over 75 år. Han må liva eit heiderleg liv og ha evne til å gjera sine skyldnader etter lova.»
– Kva bør inn her?
– Det bør inn eit tydelegare krav om at prestar eller forstandarar pliktar å følgje norsk lov, ikkje berre lov om trudomssamfunn. Lovverket i dag er for snevert og gjev for lite plass til sanksjonar.
LES OGSÅ: – Går ikke an å rise barn i kjærlighet
På same måte meiner barneombodet at dagens lovverk må bli tydelegare når det kjem til sanksjonar.
– Det må seiast tydeleg; dersom det oppmodast til ulovlege handlingar, blir støtte dregen inn og forstandarar blir fråteken godkjenning, forklarar Lindboe.
Dagens ordlyd
I dag lyder paragraf 21 slik: «Er vilkåra for registerføring ikkje lenger oppfylde, eller forsømer eit trudomssamfunn lovsette gjeremål, skal fylkesmannen gjeva trudomssamfunnet skriftleg åtvaring og frist til å retta på det som vantar. (...) Fylkesmannen kan straks stryka trudomssamfunnet, når det er gjort serleg grove mistak eller forsømingar.»
Og paragraf 27: «Forsømer ein prest eller forstandar i registerført trudomssamfunn sine gjeremål etter føresegner gjevne i eller med heimel i lov, skal fylkesmannen gjeva han skriftleg åtvaring og varsla styret i trudomssamfunnet. Vert det ikkje slutt på vanhøvet eller er tenesteskyldnaden forsømd på sers alvorleg vis, kan fylkesmannen taka frå honom retten til å gjera preste- eller forstandarteneste.»
Brukte tukt
Barneombodets engasjement for ein strammare lov er tufta på særleg ei fersk sak og på meldingar ho får inn til kontoret.
I februar melde Vårt Land at trussamfunnet Kilden Menighet Jæren hadde dette punktet i truvedkjenninga:
«Fysisk tukt (som må utøves kontrollert og i kjærlighet) er bibelsk. Konsekvensene kan bli fatale dersom foreldrene ikke irettesetter og tukter barna sine, eller om barna forakter tukten.»
LES OGSÅ: Kritiserer kristentoppene for taushet om vold
Asbjørn Berland, barnefar og leiar av Kilden Menighet Jæren, forklarte punktet slik:
– Dersom ein unge får oppleve lett smerte når han er ulydig og dette skjer gong etter gong, trur vi ungen vil slutte å gjere det som er feil, sa han.
Barneombodet var svært usamd:
- Dette er svært alvorleg. All vald mot barn i Norge er ulovleg, sa Lindboe og melde forsamlinga til politiet.
Etter kort tid tok Kilden Menighet Jæren vekk punktet om tukt i truvedkjenninga.
Psykisk vald
Anne Lindboe fortel at barn og unge tek kontakt med ombodet og fortel om det ho kallar «rystande opplevingar».
– Dei fortel at dei er utsette for fysisk og psykisk vald i trussamfunn, særleg psykisk vald.
– Kor mange er det snakk om?
– Dette er ikkje ei stor gruppe. Men eg ser svært alvorleg på meldingane eg får inn, og er bekymra for at det er store mørketal.
LES OGSÅ: Endret trosbekjennelse om barnetukt
Vil ha betre tilsyn
– Dagens kontroll som blir utført av fylkesmennene er for overfladisk, seier Anne Sender.
Ho er sekretariatsleiar i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) som femner 14 ulike trus- og livssynssamfunn - med andre ord Norges breiaste trus- og livssynsforum.
Når barneombod Anne Lindboe vil ha strammare trudomssamfunnslov, får ho støtte frå Sender når det kjem til innsyn.
– I dag er det for det meste snakk om godkjenning av nye samfunn, utbetaling av statsstøtte og kontroll av medlemslister. Men dette er ikkje nok. Vi treng eit betre tilsyn med kva som blir praktisert i trussamfunna, kva lære dei tuftar verksemda på, slik at ikkje nedverdigande behandling av sårbare grupper, stigmatiserande forteljingar og haldningar til «dei andre» blir reproduserte i nye generasjonar, seier Sender.
Ho meiner mange trussamfunn kan bli langt meir opne enn dei er i dag:
– Forstandarar og leiarar bør vise fram fundamentet dei står på.
– Kven skal få ansvaret for det forsterka tilsynet, fylkesmennene?
– Ja, kanskje fylkesmennene både kan og bør gjere meir, men då i eit opplegg utarbeida i samarbeid med trussamfunna. I tillegg må «det store vi» bry oss meir om kva som blir forkynt i trussamfunna, seier Sender.