– Vi må ta et oppgjør med islam

– Det har skjedd tusener av små og store terrorhandlinger rundt om i verden, begått av de som kaller seg muslimer. De dreper i Muhammeds navn, og påkaller muslimer når de dreper. Det skjer gang på gang på gang, sier Per Edgar Kokkvold, leder av Kringkastingsrådet, og tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Angrepet mot World Trade Centre i 2001; Togterror i Madrid i 2004; T-baneterror i London i 2005; De siste ukers terrorangrep mot karikaturtegnere og jøder i Paris og København og nylige halshugginger av vestlige journalister. Kokkvold trekker fram hvordan angrepene begått i islams navn fortsetter å øke i antall.

Nå mener han det er på tide å spørre: Er det noe med islam som forherliger vold og terror?

Muslimenes mål

Kokkvold mener vi har vært for redde for å ta oppgjør med islams voldsforherligelse. Den frykten kan koste oss dyrt, mener han.

– Vi har verdier som vi må slåss for, som vi mister om vi ikke lenger slåss for dem. Folkestyret, rettstaten, kvinnefrigjøringen, at samfunnet får lov til å utvikle seg. Her må vi være kompromissløse. Når mennesker påkaller religion på den måten som disse terroristene gjør, så må man la være å stikke hodet i sanden. Hvis ikke kan vi en dag våkne til en samfunnsform vi ikke vil ha, sier Kokkvold.

Oppgjøret er viktig å ta både for ikke-muslimer og muslimer, mener han:

– Det er lett å si at terroren rammer tegnere og jøder, men ser man på terrorangrep globalt, blir det tydelig at dette primært rammer muslimene. Derfor er det spesielt viktig at muslimene selv gjenvinner islam.

Islam er mer

Professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, Torkel Brekke, har fordypet seg i religiøs ekstremisme. Han mener terrorisme og voldsforherligende ytringer selvsagt kan ha noe med islam å gjøre. Men å si det og stoppe der, er altfor enkelt, mener professoren:

– Det er få som sier ordet «islam» som helt vet hva de mener. Islam er svært mange forskjellige ting, sier Brekke.

Han mener det største problemet når vi skal diskutere islam er at vi alltid snakker forbi hverandre.

– Vi er nødt til å konkretisere. Spørsmålet er hvem, hvor og når blir islam brukt til å legitimere vold. Hvilke organisasjoner og personer er det som bruker islam på denne måten? Og da er vi inne i viktige, men svært kompliserte vurderinger av forholdet mellom religion og andre drivkrefter, som politisk styreform, økonomi etc.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Andre årsaker

Brekke støttes av Bushra Ishaq, samfunnsdebattant og Fritt Ord-prisvinner. Om man kun legger skylden på hele religionen, vil ingen ta ansvar for å ta oppgjør med dårlige holdninger, mener hun.

– Vi må holde tunga rett i munnen, og skille mellom radikaliseringens årsaker i utlandet og i Norge. Det er en utstrakt grad av radikalisme i flere muslimske miljøer. Bakgrunnen er sterke historiske og politiske linjer som skyves under teppet, også i den norske debatten, sier Ishaq.

Hun trekker fram Israel/Palestina-konflikten som en «terrordynamo», og at norske og vestlige land er delaktige i kriger rundt om i verden. I tillegg mener hun problemet ligger i en dobbeltmoral i utenrikspolitikken, der Vesten sier de støtter demokrati, og samtidig støtter demokrativerstingen Saudi-Arabia.

Ikke les Koranen

– Reduserer vi diskusjonen til å handle om de religiøse tekstene, kommer vi oss ikke videre. Da melder mange seg ut, sier Ishaq.

Det samme mener Brekke:

– Den største bommerten man kan gjøre er å tro at man kan forstå islam ved å begynne med å lese tekster. Hellige tekster betyr uendelig mange forskjellige ting, og er blitt lest og brukt på uendelig mange forskjellige måter gjennom historien. På samme måte som du ikke kan bruke Bibelen til å forstå årsaken til korstogene og jødeforfølgelsene i Europa, kan du ikke tro at du kan forstå vold og terror begått i islams navn ved å lese Koranen.

Kreativ tolkning

Shoaib Sultan, rådgiver på ekstremisme i Antirasistisk senter, møter ofte det problemet. Fra dem som kommer med kritikk av islam og muslimer, hører han gjerne at «islam er sånn og sånn». Det skal de ha lest i Koranen.

– Men spør man dem hvor i Koranen de finner dette, får man veldig vage svar. I tillegg generaliserer mange, eller har kreative fortolkninger av historiske hendelser, påpeker Sultan.