Kutter utslipp. Søppelgjenvinning reduserer CO2-utslipp tilsvarende fire Mongstad-kraftverk. Med bedre ordninger og bevissthet klarer vi ett kraftverk til, viser ny rapport.

Mens Jens Stoltenberg må utsette månelandingen på Mongstad, gjenvinner det norske folk allerede avfall som tilsvarer et CO2-kutt på fire Mongstad-kraftverk hvert år. Det viser en ny rapport utarbeidet av miljørådgivningsselskapet Bergfald & Co. De har sett på klimagevinsten av gjenvinning fra norske husholdninger, næringsliv og industri.

– I dag gir materialgjenvinning en klimagassbesparelse på 3,9 millioner tonn CO2. Det tilsvarer sju prosent av Norges totale CO2-utslipp, og utslippene fra fire Mongstad-kraftverk i ett år uten CO?-rensing.

– Ved bedre gjenvinningsordninger kan vi kutte ytterligere 1,2 millioner tonn CO2. Det vil si at vi kan spare inn i overkant av ett kraftverk til.

Stort potensial. Kaster vi skriveblokka i papirsøppelet, sparer vi klimaet for CO?-utslipp fra papirindustri i Norge eller utlandet. I dag sparer vi klimaet for over en million tonn CO2 årlig ved å gjenvinne papir. Gjenvinning av papp og papir har det største potensialet for å redusere CO2-utslippene ytterligere, og det forutsetter at det blir lagt bedre til rette for kildesortering både for husholdninger og næringsliv.

Uvitenhet. Returordningene varierer mye fra kommune til kommune. Samtidig er mange ikke klar over hvor mye som faktisk kan resirkuleres. Det forteller Einar Wilhelmsen, en av forfatterne bak rapporten.

– Folk vet for eksempel ikke at glass- og metallemballasje som leverposteibokser og sølvfolie også kan leveres til resirkulering. De er lite klar over hva som kan resirkuleres og hvor stor effekten faktisk er i utslippsreduksjoner, sier han.

Makrellboksen. Å ikke resirkulere boksen med makrell i tomat tilsvarer å kjøre en kilometer med en gjennomsnittlig norsk bil. Gjenvinner du forelesningsnotatene i spiralblokken din, sparer du miljøet for over en halv kilometer bilkjøring.

Plastmangel. Det er plast- og matavfallet som er dårligst omfattet av returordninger i Norge. Plast fremstilles av olje eller gass, og gir dermed store CO2-utslipp. Gjenvinning av all plast som ikke gjenvinnes i dag, ville spart inn et halvt Mongstad-kraftverk. Det er også mulig å gjenvinne langt flere vindusruter og annet glass enn i dag, fastslår Bergfald & Co. Nå er det bare retur for vindusglass som inneholder miljøgiften PCB, og de er produsert i 1980 eller tidligere. Det finnes ikke returordninger for glass og metall som ikke er emballasje, for eksempel stekepanner. Da må du være samvittighetsfull nok til å bringe søppelet til avfallsanlegget selv.

De siste årene har det vært byggeboom i Norge, og mange kommuner har ikke gjenvinning som en del av avfallsplanen når gamle bygg rives.

– Det bør være et mål for alle kommuner å ha optimal gjenvinning ved rivning, mener Wilhelmsen i Bergfald & Co.

Misfornøyde. Regjeringen har foreslått forbud mot å sende nedbrytbart avfall på dynga fra 2009. Alt skal gjenvinnes i stedet. Renovasjonsselskapene har ventet på klarsignal siden Helen Bjørnøy lanserte forslaget i juli 2006, men forbudet er ennå ikke på plass. Bergfald & Co mener dette forbudet er det viktigste enkelttiltaket for å øke omfanget av søppel som gjenvinnes i Norge.

Det er politikerne som undervurderer virkningen av kildesortering, ikke folk flest. Det mener daglig leder i Grønn Hverdag Tone Granaas. En av hovedutfordringene for å få til returordninger i storbyene er infrastruktur.

– Folk er misfornøyde fordi returordningene ikke er gode nok, og det er på tide at kommunepolitikerne skjønner at de har handlingsrom for å satse på gjenvinning, sier hun.

Ny rapport: Resirkulering gir store CO2-kutt.

Ny rapport: Resirkulering gir store CO2-kutt.