Nyheter

Vestlige land splittet om skolegudstjenester

Mens skolegudstjenestene står sterkt i Norden, er praksisen forbudt både i Frankrike og USA.

Det er store forskjeller på skolegudstjenesters status i ulike vestlige land. I Norge, Danmark og Storbritannia har de stor støtte, mens praksisen er forbudt i Frankrike og USA. Syv av ti nordmenn støtter skolegudstjenester. Ordningen har enda bredere oppslutning i Danmark, der åtte av ti stiller seg positive til skolegudstjenester, mens ni av ti mener det er greit å synge salmer i jula.

– Julen har en spesiell plass hos danskene, i motsetning til andre høytider. Julen er en familiefest på den mørkeste og kaldeste tiden av året, når folk trenger å samles, sier kulturhistoriker Inge Adriansen til Kristeligt Dagblad.

LES OGSÅ: 7 av 10 vil ha skolegudstjenester

Lovlig i Sverige. Skolegudstjenester med forkynning har lenge vært ulovlige i Sverige. Men nå har den svenske regjeringen bestemt seg for å tillate religiøse innslag i skolegudstjenestene.

– Det blir tillatt å være i kirken. Man får synge salmer med religiøse innslag. En prest kan være tilstede, og det er klart at en prest skal kunne utføre visse religiøse handlinger, som å lese juleevangeliet, sier utdanningsminister Jan Björklund (Folkpartiet) til Svenska Dagbladet.

Forslaget ble møtt med sterk kritikk fra det svenske Vänsterpartiet.

– Det er ikke skolens oppgave å fostre elever i religiøsitet. Derfor skal det ikke finnes noen religiøse innslag i undervisningen, som for eksempel salmer på skoleavslutninger, sier partiets utdanningspolitiske talsmann Rossana Dinamarca til Dagens Nyheter.

DELTA I DEBATTEN: «Mine barn sende på gagen, skriver humanetiker». Hva mener du om skolegudstjenester?

Vinterfest. Hverken USA eller Frankrike tillater religiøse innslag i den offentlige skolen. I USA er det blitt stadig vanligere å referere til juleferien som ferietid, uten å nevne selve julen. Dette har blitt mer vanlig både i kommunikasjon fra offentlige myndigheter og kommersielle aktører. Tidligere i desember fikk barneskolen Nichols i Texas mye oppmerksomhet etter at de organiserte en «vinterfest» der ordet jul var forbudt, i tillegg til fargene rødt og grønt. Flere konservative kommentatorer reagerte på det de mente var en absurd politisk korrekthet.

Historiske årsaker. Professor Pål Steinar Repstad ved Universitetet i Agder, tror de store forskjellene i julens plass i skolen skyldes landenes historiske utvikling.

– I Frankrike har det helt fra den franske revolusjonen vært en veldig sterk politisk konflikt om religiøse spørsmål. Der har de er en forholdsvis sekulær stat, og en sterk, katolsk kirke, sier Repstad.

Han forteller at kirken satte seg mot ulike statlige reformer på 1800-tallet, men at kirken tapte kampen. Dette resulterte i en sterkt sekulær offentlighet.

Når det gjelder USA viser Repstad til at landet i stor grad ble bygget opp av ulike religiøse minoriteter.

– Det er to grunner til at staten i USA er strengt sekulær. Delvis var minoritetene veldig opptatt av religionsfrihet. Delvis var det også for å skape en slags maktbalanse. Folkene fra alle de ulike trossamfunnene hadde felles interesse av at statsmakten ikke skulle kobles til et bestemt trossamfunn, sier Repstad.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter