Verre kår for ikke-troende

– Vi ser en negativ utvikling i blant andre Egypt, Malaysia og Indonesia. Myndigheten peker ikke bare på gruppene, men følger opp med hatretorikk og lignende. Også i Pakistan er situasjonen vanskelig for ikke-troende, sier Tom Hedalen, styreleder i Human-Etisk Forbund (HEF).

Sammen med general­sekretæren i HEF og lederen for Humanistisk Ungdom skrev han forrige uke et innlegg i Aftenposten om forfølgelse av ikke-troende. Innlegget bygger på funn som Det internasjonale humanistforbundet IHEhar gjort. Hvert år lager de en rapport om situasjonen for ikke-troende i verden.

LES OGSÅ: Religiøs forfølgelse på frammarsj

Sidestilles med terrorisme

Rapporten viser til en økning i angrep på ateister og humanister, gjennom blant annet lovverk og offentlige uttalelser.

Forfatterne av innlegget peker på at i 13 land i verden kan trosfrafall straffes med døden og 55 land forbyr kritikk av religiøse følelser, figurer eller institusjoner. Ifølge situasjonen har forholdene forverret seg for mange ateister og humanister. Humanistlederne trekker frem flere ferske eksempler på diskriminering, som er hentet fra rapporten:

• Saudia-Arabia vedtok i mai en lov som sidestiller ateisme med terrorisme.

• Statsministeren i Malaysia uttrykte i mai at humanisme, sekularisme og liberalisme er trusler mot islam og derfor mot staten.

• Den egyptiske regjeringen organiserte i juni en kampanje rettet mot landets ungdom, for å advare mot «farene ved ateisme» og hvordan det kan være en trussel mot samfunnet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Trenger påskudd

Også i menneskerettighetsorganisasjonen Amnesty, er man bekymret for trosfriheten. Tro eller mangel på tro ofte er et element i en statlig undertrykkelse, ifølge politisk rådgiver Gerald Folkvord.

– Staten prøver å få mest mulig kontroll eller rette seg mot bestemte grupper som de identifiserer gjennom livssyn og tro, sier han.

Men ofte er det andre interesser enn trostilhørighet som myndighetene egentlig vil beskytte. Ikke-troende kan være en trussel mot autoritære styresmakter med en religiøs forankring.

– Mange ateister og humanister­ er opptatt av at mennesker må ta sine egne valg, ikke bare tro det andre forteller dem at de skal tro. Dette er særlig farlig i ­statssystemer og myndigheter som er bygd på at en gud vil at de skal styre, og at disse myndighetene vet hva guden vil.

I mange land har bevisstheten om menneskerettighetene økt. Dermed kan ikke myndighetene lenger fengsle minoriteter og dissidenter vilkårlig.

– Der styresmakter tidligere bare ville fengslet personer de så på som en trussel, trenger staten nå et påskudd for handlingene. Derfor sier de til flertallet at de beskytter deres religiøse følelser. Dette godtas lettere av majoriteten.

Det er heller ikke bare stater med lange tradisjoner for brudd på trosfriheten, slik som Iran, som bruker denne taktikken. Folkvord sier at regimer gjerne forfølger personer som oppleves som en trussel og argumenterer med at de må beskytte de religiøse følelsene til majoriteten.

– Dette ser vi regelmessig blant annet i Russland. Pussy Riot er kanskje det mest kjente ­eksempelet på dette, sier Amnesty-rådgiveren.

Både i Iran og Saudia-Arabia har myndighetene dømt personer for at det de har sagt er en fornærmelse av gud. Men langt fra alle som dømmes for å være ateister, mener Folkvord.

Han påpeker at styresmakter må gripe inn mot hatefulle ytringer mot religiøse, men at ­religionskritikk er noe som må tolereres.

LES OGSÅ: De glemte forfulgte

Samarbeid med religiøse

Blant dem som ønsker å gjøre mer for å hindre undertrykkingen av ikke- religiøse, er Human-etisk Forbund. I avisinnlegget skrev HEF-lederne at «Vi vil øke vårt internasjonale solidaritetsarbeid i årene som kommer». Hedalen sier det er tre tiltak som de særlig vil satse på:

• Styrke paraplyorganisajsonen International Human and Ethical Union (IHEU) og den tilhørende ungdomsorganisasjonen, samt den europeiske humanistorganisasjonen EHF.

• Samarbeide direkte med nasjonale humanistorganisasjoner.

• Drive bistandsprosjekter i andre land.

– Er forfølgelse av ikke-troende et glemt fenomen?

– Vi ser at det er et fenomen og vi ønsker å sette fokus på dette. Forfølgelse av kristne, muslimer eller ikke-troende er like ille.

– Bør religiøse og ateister bli flinkere til å kjempe sammen for trosfrihet?

– Ja. På mange områder har vi veldig mye til felles som vi kan jobbe sammen om.

Han påpeker at HEF, sammen med flere ulike tros- og livssynsorganisasjoner, nylig signerte et felles opprop om klima og miljø.

– Vi samarbeider gjerne tettere om å stoppe forfølgelse på bakgrunn av tro.

Også i Norge trengs det bedringer i trosfriheten, ifølge rapporten. Norge kommer dårligere ut enn blant andre Sierra Leone, Latvia og Taiwan. Vi får merkelappen «stort sett tilfredsstillende»

– Det skyldes først og fremst de tette båndene mellom stat og kirke. Vi har hatt en statskirke i mange år. Både blant våre medlemmer og kristne stilles det spørsmålstegn ved om vi har et reelt skille.