Nyheter

Verdens villmarksliv halvert siden 1970

Det vernes natur i et tempo som aldri før. Likevel er verdens bestander av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier halvert på bare 40 år.

Den gode nyheten er at verne­områdene vokser raskt. ­Bare ­siden 2010 har verden vernet opp mot 6,1 millioner kvadratkilometer, med ulik grad av ­beskyttelse. Det er ikke langt unna landarealet til Australia på 7,7 millioner kvadratkilometer.

Dypt bekymret

Likevel er biologer og naturvernere dypt ­bekymret. Da WWF nylig la fram sin statusrapport for jordas­ tilstand, viste utviklingstrender for mer enn 10.000 arter at det aldri har stått verre til for det biologiske mangfoldet på jorda enn nå.

Fra 1972 til 2010 var det en nedgang på hele 52 prosent i ­bestandene av pattedyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier.

Nedgangen er langt større enn det som tidligere er ­påvist, noe som bant annet skyldes bedre­ målemetoder.

LES OGSÅ: Ser positivt på klimaforhandlinger i Lima

Forklaringen på nedgangen er sammensatt, men skyldes i stor grad økt menneskelig forbruk og press på naturres­sursene.

Med fortsatt sterk folkevekst og en velferdsutvikling som ­ventelig betyr at ytterligere tre milliarder mennesker tar skrittet opp i middelklassen de neste ­tiårene, vil presset på det biologiske mangfoldet bare øke.

Balanse i 1961

Ifølge WWF sin Levende Planet Indeks (LPI) var verden omtrent i likevekt i 1961, det vil si at belastningen av naturen var omtrent så stor som naturens evne til å hente seg inn igjen.

Siden har de fleste pilene gått feil vei. Ifølge denne indeksen hadde vi trengt mer enn en og en halv jordklode for å kunne opprettholde balansen med ­dagens forbruk, utslipp og ­belastning av naturressurser.

Riktig nok har teknolog-
iske framskritt, bruk av gjødsel og mer effektive plantearter bidratt til å øke jordklodens totale biokapasitet med over 20 prosent siden 1961, men samtidig er befolkningen langt over doblet.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Mens kloden hadde 3,1 milliarder innbyggere i 1961, var dette økt til 7 milliarder 40 år senere. Framskrivinger anslår 9,6 milliarder i 2050 og 11 milliarder innbyggere i 2100.

Folkevekst

Bare i løpet av ­dagen i dag øker klodens ­befolkning med rundt 225.000 innbyggere, ikke langt unna innbyggertallet i Bergen. På års­basis vokser kloden med rundt 80 millioner, like mange som det er innbyggere i Tyskland.

Folkeveksten skjer nesten utelukkende i fattige land. Det er de som i dag setter klart minst økologisk fotavtrykk på jord­kloden per innbygger. Men det er også i fattige land biomangfoldet svekkes klart raskest, med en nedgang på 58 prosent siden 1970. I mellominntektslandene var nedgangen 18 prosent, mens rike land opplevde en bedring på 10 prosent i artsbestanden.

Det siste kan se positivt ut, men skyldes delvis at velstandsveksten hadde svekket biomangfoldet massivt allerede før 1970. Dessuten importerer rike land en stor andel av sine ressurser fra fattige land, det vil si at de langt på vei kamuflerer miljøvirkningene av egen forbruksvekst ved å «outsource» tapet av biomangfold og dets konsekvenser til fattigere land.

Tropene lider

Dyrebestandene­ går ned i alle verdenshjørner, men verst er det i tropiske strøk. I Sør-Amerika er det påvist en bestandsnedgang på hele 83 prosent. Det skyldes primært tapte og ødelagte leveområder på grunn av menneskelig aktivitet, samt jakt og fiske som ikke er bærekraftig.

Arter som lever i ferskvann er hardest rammet, med en nedgang i bestandene på 76 prosent. Bestander av så vel ­marine ­arter som arter på land er redusert med nesten 40 prosent de siste fire tiårene.

LES OGSÅ: Mener spiritualiteten lever i naturen

Vern vokser

En vesentlig ­årsak til at menneskehetens fot­avtrykk vokser faretruende fort, er karbon­utslippene fra forbruket­ av fossile energikilder. I 1961 utgjorde karbon 36 prosent av WWFs økologiske fotavtrykk. I 2010 var dette økt til 53 prosent.

Vern av stadig større områder er ett av tiltakene for å motvirke­ nedgangen i bestandene av patte­dyr, fugler, fisk, reptiler og amfibier. Ifølge Protected Planet Report 2014 er områder nesten på størrelse med Australia ­vernet siden 2010, men bildet er sammensatt.­

Ifølge rapporten er mange av verneområdene lite velvalgte og ikke nøkkelområder for biologisk mangfold. Bare en liten andel av områdene følges opp med grundig forvaltning, og det mangler gode planer for å skape­ sammenheng mellom verne­områder så ikke arter blir isolert.

Det finnes nå rundt 209.000 verneområder som dekker drøye 15 prosent av jordens landareal.­ Det er ikke langt ­unna en ­internasjonal målsetning på 17 ­prosent innen 2020.

–Aldri stått 
dårligere til

Generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge sier at naturmangfoldet i verden aldri har vært under sterkere press.

– Presset på artene er svært alvorlig for jorda og økosystemene som vi mennesker er helt avhengige av. Vi har ­ingen rett til å utrydde andre arter som vi deler jorda med, og dermed overlevere en mye fattigere jordklode til våre etterkommere, sier Jensen.

Sykdomstegn

WWF-sjefen kaller det er et alvorlig sykdomstegn når arter forsvinner på en måte som fjerner menneskenes livsgrunnlag og vipper økosystemene ut av balanse. Hun etterlyser at politiske ledere tar et langt større ansvar for å snu trenden.

– Naturmangfoldet er vår viktigste livsforsikring. Det gir oss blant annet mat og livsviktige medisiner. Gro Harlem Brundtland har sagt at å utrydde arter i det tempoet vi gjør nå, er som å brenne biblioteker vi ikke kjenner innholdet av.

LES OGSÅ: Beskytteren

I Norge er Nina jensen spesielt bekymret for manglende skogvern. Det er i skogene at de fleste av rundt 2.400 truede norske arter har sine viktigste biotoper.

Klimautslipp

– Arealendringer er den største trusselen, men belastningen fra klimaendringer er også økende og truer blant annet bestandene av sjøfugl.

Jensen mener det er mulig­ å snu utviklingen og kutte i klimagassutslippene, dersom vi slutter å investere i problemene­ og heller investere i løsningene. Det betyr å vri investeringene kraftig over fra fossil energi til fornybar energi.

– I Norge har vi alle forutsetninger for å bidra til at dette skjer. Her hjemme bør vi gå foran gjennom å redusere våre egne utslipp og ta vare på de unike naturverdiene vi har, sier generalsekretær Nina Jensen i WWF-Norge.

Les mer om mer disse temaene:

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter