Verden sliter med vekten

Se vårt interaktive kart over verdens vektproblemer her (ekstern lenke) eller nederst i saken!

På den ene siden: Rundt 850 millioner mennesker går hver dag sultne til sengs, i en verden der en tredjedel av all matproduksjon går til spille. På den andre siden: Et svulmende overvektsproblem både i fattige og rike land.

Paven refser

Dette overflodens paradoks var klangbunn da pave Frans entret talerstolen under FN-konferansen for ernæring og landbruk i Roma før helgen. Da hadde allerede hundrevis av delegater fra 170 land – inklusive statsråder og ernærings­eksperter – fått høre at verden risikerer å bomme stygt på felles mål om en sunnere og friskere verdensbefolkning innen 2025.

Foran forsamlingen i Roma nølte ikke pave Frans med å refse et profittdrevet marked «som har redusert mat til en hvilken som helst vare og som er offer for spekulasjon, også finansielt». Han manet de mest velstående landene til å gjøre langt mer for å hjelpe dem som er i nød.

LES OGSÅ: Sofagrisen lever like farlig som storrøykeren

Verdighet

– Det er smertefullt å se at kampen mot sult og feilernæring hindres av markedsprioriteringer. (...) De sultende er fortsatt å finne på gatehjørnene, og de ber om å bli anerkjent som borgere som har rett på sunn mat. De ber om verdighet, ikke veldedighet, sa pave Frans, som avsluttet med følgende moralske appell:

– Jeg ber om at det internasjonale samfunn lytter til beskjeden fra denne konferansen og anser det som et uttrykk for menneskehetens felles samvittighet: Gi mat til de fattige, redd livet til planeten.

Det står ikke på ressurser. Ifølge direktør José Graziano da Silva i FNs matvare- og landbruksorganisasjon (FAO), har verden aldri hatt større muligheter til å få bukt med sult og fattigdom:

– For første gang i historien kan menneskeheten si at elendighet ikke er noe vi er dømt til, og at sult kan utraderes fullstendig. Feilernæring er den fremste grunnen til sykdom i verden. Hvis sult var en smittsom sykdom, ville vi allerede ha kurert den.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Stor avkastning

Ifølge 2014 Global Nutrition Report som ble lagt fram i Roma, vil investering i bedre ernæring til alle være noe av det mest lønnsomme samfunnet kan satse på.

Rapporten har studert effekten av å investere i ernæringstiltak i 40 ulike land, og finner i snitt at én krone investert gir hele 16 kroner tilbake.

I Afrika ville brutto nasjonalprodukt (BNP) vært mer enn 10 prosent høyere uten problemet med feilernæring.

Selv Kina, som har redusert fattigdom sterkt, kunne hatt 5 prosent høyere BNP med bedre ernæring til hele befolkningen.

Fattige land lider mest av underernæring, men også her øker problemene med overvekt og fedme.

LES OGSÅ: Vil forby reklame for is og brus

LES OGSÅ: Vurderer reklameforbud mot barnefedme

Bedre læring

Den enorme samfunnsgevinsten ved å investere i bedre ernæring henger sammen med store effekter for den enkelte. God ernæring under graviditet, etter fødsel og videre i livet fører blant annet til bedre hjernefunksjon og dermed mer effektiv læring på skolen. Voksne blir mer produktive, med høyere lønninger og større motstandskraft mot sykdom.

Utbredelsen av underernæring har ifølge FN sunket med over 20 prosent de siste to tiårene. Likevel anslår rapporten at feilernæring kan knyttes til nær halvparten av alle dødsfall blant barn under fem år, rundt 2,8 millioner barnedødsfall årlig, eller 8.000 dødsfall hver dag.

Globalt mangler 160 millioner kronisk underernærte barn tilstrekkelig ernæring og helsestell. Med god ernæring ville sjansene til å komme seg ut av fattigdom økt med en tredjedel.

LES OGSÅ: Krever kristne og slanke adoptivforeldre

Utviklingsmål

2014 Global Nutrition Report mener ernæringsspørsmål ikke blir prioritert høyt nok i de nye utviklingsmålene som skal avløse Tusenårsmålene for utvikling om et drøyt år.

For øyeblikket ligger 169 punkter på bordet til diskusjon: 109 målsetninger om hva man skal oppnå, og 60 punkter om hvordan man skal nå dem. Bare ett av de 109 målene er direkte knyttet til ernæring, men det er til gjengjeld ambisiøst nok:

Få slutt på alle former for feilernæring innen 2030, inklusive å fullføre de målene man er internasjonalt enige om å oppnå innen 2025 om redusert veksthemming og utarming av barn under fem år, samt å se spesielt på ernæringsbehovene til jenter, gravide og ammende.