– Vanskelig å få øye på tiltakene

– Det vi trenger er handling, og færre tonn CO2 i atmosfæren, sa Høyre-leder og statsminister Erna Solberg i åpningstalen til Høyres landsmøte 9. mai.

– Jeg våger å påstå at ingen kan konkurrere med Norge når det gjelder dokumenter og utredninger. Vi trenger ikke mer av dette, sa hun da.

[ Se klipp: Se Solbergs klimadel av talen fra 21:00 i dette klippet ]

[ Les hele Solbergs åpningstale til Høyre-landsmøtet 9. mai ]

Nå som regjeringen hennes har lagt fram forslaget til statsbudsjett, er det nettopp utrede mer den vil gjøre. Venstre har krevd at regjeringen nå gjør det dyrere å forurense og billigere å leve grønnere. Erna Solberg viser til at hun har satt ned en kommisjon.

– Dette budsjettforslaget ligner lite på det hastverket Erna Solberg hadde i trontaledebatten torsdag, sa Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne.

LES OGSÅ: Jensen budsjettvinner hos Jensen

Han sa at han nok ganger har hørt regjeringer si at de kanskje vil gjøre noe, men vil vente på utredninger.

– De konkrete klimatiltakene er vanskelige å få øye på blant all retorikken, sier Kristin Halvorsen, direktør for klimaforskningssenteret Cicero.

Som finansminister (SV) la hun fram fire budsjetter fra den rødgrønne regjeringen.

– Vi når ikke togradersmålet på denne måten. Summen av avgiftslettelser på kjøretøy og snøskuter, veisatsingen og de beskjedne ambisjonene til kollektivtransport, gjør det vanskelig å se at utslippene reduseres i tråd med det som kreves i klimaforliket, sier Halvorsen, ifølge Ciceros nettsider.

LES OGSÅ: – Hviler et tungt ansvar på Venstre og KrF

Varslet omstilling

Vårt Land har sett nærmere på hva statsministeren har sagt gjennom trontalen som kong Harald leste opp da Stortinget åpnet 2. oktober, og i landsmøtetalen i mai der Solberg brukte 15 av sine 45 taleminutter til klima. Til landsmøtet sa hun:

# «Et klimavennlig samfunn må vår generasjon ta ansvar for. Hvis vi lar være, skyver vi konsekvensene over på våre barn og barnebarn».

# De største og mest smertefulle omstillingene blir det nemlig våre barn og barnebarn som må ta, hvis vi feiler i å handle nå. Kjære landsmøte, her kan vi ikke feile».

# «FNs klimapanels rapport sier at vi opplever den varmeste 30-årsperioden på den nordlige halvkule i løpet av de siste 1.400 årene».

# «Jo lenger vi venter, jo dyrere og mer dramatiske må tiltakene være dersom vi skal nå målet om å begrense global oppvarming til to grader».

I trontalen 2. oktober sa kong Harald på vegne av regjeringen:

# «Vi må tilpasse oss det kloden tåler av karbonutslipp».

# «Oljeaktiviteten vil ikke lenger være motoren for vår økonomiske vekst».

# «For vårt samfunn vil disse endringene kreve mye av oss».

Trontalen pekte ut tre områder som særlig vil prege regjeringens arbeid i perioden fram til neste stortingsvalg i 2017. Område tre er «internasjonale spørsmål som klima, fattigdom, krig og konflikt».

«Klima- og fattigdomsutfordringen er en av de største vi står overfor i vår tid», sier regjeringen i trontalen, og legger til at Norge skal være en pådriver for en ambisiøs, global klimaavtale i 2015, men også bidra nasjonalt.

[ Les hele trontalen ]

Teknologifond er svaret

Til Høyre-landsmøtet trakk Solberg fram at regjeringen på fire punkter gjør mer enn lovet i klimaforliket:

# I stedet for å fase ut bruken av oljefyr i statlige bygg innen 2018 vil regjeringen fullføre dette i 2016.

# I statsbudsjettet kommer en ny ordning som skal utløse ENØK-investeringer i private hjem.

# Sette ned en grønn skattekommisjon.

# Sette av 12,75 kroner mer enn lovet i klimaforliket til Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (Klimafondet).

– Disse tiltakene er forsterkingen av klimaforliket, sa Solberg.

Tiltaksliste

Ifølge Miljødirektoratet er tiltakene i klimaforliket ikke tilstrekkelig til å redusere de norske utslippene ned til 47 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2020.

Miljødirektoratet laget på oppdrag av klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) i vår en statusrapport. Den påpekte at Norge ligger 8 millioner tonn CO2 etter. Et at tiltakene som gjør at Norge ikke ligger enda dårligere an, er økningen i elbiler, nye EU-standarder for personbil og omlegging av bilavgifter. Dette vil fram mot 2020 redusere norske CO2-utslipp med 1 millioner tonn CO2.

I statusrapporten viser Miljødirektoratet hva som kan gjøres for å klare det norske 2020-målet. Direktoratet ser muligheter til å kutte blant annet:

# 1-2 millioner tonn i olje- og gassutvinningen

# 1,5 millioner tonn i veitransporten

# 1 million tonn både i industrien

# 1 million tonn ved å fase ut oljefyr og gjøre bygg mer klimavennlig på andre måter.

I statsbudsjettet foreslår regjeringen å kutte 9 prosent i Miljødirektoratets budsjett.

– Ambisjonene er ikke store

– Det framstår veldig defensivt det som skjer på klimafronten i statsbudsjettet nå, sier Anders Todal Jenssen, valgforsker ved Norges teknisk-vitenskapelige universitet.

Han viser til at da finansminister Siv Jensen (Frp) ble spurt om den grønne profilen i budsjettet, forsvarte hun seg med å si at regjeringen ikke hadde fjernet lettelser og privilegier på elbil.

– Det er et ganske tydelig signal om at ambisjonene ikke er så store, sier Jenssen.

– Skyver grøn framtid foran seg

Erna Solbergs klimatale til landsmøtet mener valgforskeren må ses på som en tale først og fremst til innvortes bruk.

– Hensikten med en slik tale er å motivere høyrefolk til å se at en miljøprofil er nødvendig for partiet og si at vi anerkjenner problemet og må i gang med noe.

Talen sier også indirekte at Norge ikke er kommet så langt i konkrete klimatiltak, mener Jenssen.

– Nå snakker regjeringen ikke så mye om 2020 lenger, men har begynt å snakke om innen 2050. Sånn sett virker det som Erna Solberg skyver den grønne framtida fram i tid. Regjeringen er forsiktig med å konkretisere mål som den kan bli målt mot i denne regjeringsperioden. Siden Høyre har ambisjoner om å styre også etter neste valg, er de forsiktige med å si noe de kan bli straffet for i neste periode, sier Jenssen.