Verdidebatt

– Vårt kanskje største demokratiske dilemma

Odd-Bjørn Fure er skremt over den antijihadistiske nettdebatten som oppfordrer til hat og lovbrudd, og mener den er langt farligere enn klassisk høyreekstremisme.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Direktør for Holocaust-senteret, Odd-Bjørn Fure, er skremt over det han lest av bloggere og debattanter som terrorsiktede Anders Behring Breivik har hentet inspirasjon fra.

– Dette er ikke en klassisk høyreekstrem posisjon, men noe mye farligere. Høyreekstreme grupper i etterkrigstiden har vært tilbakeskuende og opptatt av begrensede politiske målsettinger. Dette har en helt annen arkitektur, sier Fure.

• VERDIDEBATT: Hvordan møte ekstremistene? Delta i debatten.

Ligner nazi-stat. – De tenker i store kategorier, perspektiver og tidslinjer, og har overordnede strategiske mål. Her er det snakk om å starte en borgerkrig som sikter mot å endre den etniske sammensetningen i Europa, som angriper sentrale stats- og samfunnsinstitusjoner og som vil desimere store deler av landets politiske eliter. Likheten med den nazistiske stats program og praksis er slående.

Fure mener det er tankevekkende at på et tidspunkt hvor mange europeere har hatt blikket rettet mot farene ved islamsk ekstremisme, skjer det «en dramatisk erosjon av sivilisatoriske verdier - av ennå ukjent omfang - innenfor den europeiske sivilisasjon».

– Er du bekymret for en lignende utvikling i Europa som på 1930-tallet?

– Nei, de vesteuropeiske samfunnene har et helt annet spekter av mothaker i dag. Min bekymring går mer på om det er tilstrekkelig mange mennesker som blir rekruttert til å drive terror i stor utstrekning. Jeg er ikke redd for at samfunnet skal komme på gli.

LES OGSÅ: – Ytringsfrihet er ikke ansvarsfrihet

Hatpropaganda. – Hvordan bør samfunnet møte denne høyreekstreme nettdebatten?

– Det er viktig å skille mellom to kategorier: En høyreorientert som kommer med ubehagelige ytringer som kolliderer med en del sentrale verdier som det liberale samfunn er tuftet på, men hvor det ikke er hatpropaganda som oppfordrer til vold og lovbrudd. Den andre rommer hatpropaganda og oppfordrer direkte eller indirekte til voldshandlinger eller til å bryte norsk lov.

– Hvordan bør vi møte den andre kategorien?

– Det er kanskje det største dilemmaet vi har i det liberale demokratiet. Nye nettsteder har åpnet for en langt større og annerledes deltakelse i det offentlige rom. Det har åpnet opp for sirkulasjon av oppfatninger som tidligere ble silt bort av avisredaksjonene. Det kan hevdes at det er bedre at slike oppfatninger kommer fram i lyset, enn at de vegeterer i innkapslede nisjer. Men politiske trosforestillinger som bygger opp under hat til grupper eller kategorier av personer, og oppfordrer til vold mot disse, er en utfordring og fare for ethvert sivilisert samfunn.

LES OGSÅ: – Dialog vil ikke temme ekstremister

«Fjordman» i grenseland. – Bloggeren «Fjordman» sier at han tar avstand fra handlingene som Anders Behring Breivik har erkjent.

– Jeg oppfatter tekstene til «Fjordman» som i beste fall tvetydige når det gjelder oppfordring til vold. Han beveger seg i alle fall i grenseland. Dette dreier seg om en politisk tenkemåte som dehumaniserer store sjikt av befolkningen. Man mener at betydelige sjikt av landenes eliter må utryddes, siden de tilhører en kategori av forrædere fordi de angivelig skal ha lagt landet åpent for islamisering. Denne tenkemåten immuniserer mot empati.

Fure viser til at Breivik går så langt at han har satt opp medlemmer av familien sin på lista over personer som potensielt skal utryddes.

– Dette er gruvekkende og urovekkende nytt. Det låner trekk fra nazismes store destruktive prosjekt. Men de antiislamistiske tankene er ikke forankret i rasetenkning, men kulturtenkning.

• VERDIDEBATT: Hvordan møte ekstremistene? Delta i debatten.

Riktig svart av Stoltenberg. – Statsminister Jens Stoltenberg har sagt at vi skal ha mer åpenhet. Hva sier du til det?

– Han har grepet an disse problemstillingene på en usedvanlig klok måte. Stoltenberg svarer med å understreke de verdier vi kjenner som universelle: demokratiet, rettsstaten, likeverd og individets integritet. På den måten har han vært med og bygge en sterk barriere mot framrykningen av verdiene Breivik står for. Han har gitt et meget adekvat svar, ikke bare for Norge og vårt politiske system. Og det norske samfunn har fulgt opp i de samme banene.

Men direktøren for Holocaustsenteret advarer mot å undervurdere problemene med integrasjon.

– Bør avisene slippe til mer debatt fra høyreekstreme miljøer?

– De burde slippe til mindre av utspill som helt klart er stigmatiserende, har hatpotensial og behandler muslimer i stereotype termer som en homogen gruppe. Men mediene skulle ha større vilje til å debattere konkrete problemer som innvandring representerer. Det opptar vanlige mennesker. Vi trenger mer seriøs, opplysende debatt om problemene med innvandring og integrering, og ikke så stort overskudd av politisk korrekthet i den debatten.

– Frp sier at partiet skal vurdere ordbruken i debatten.

– Det er det helt klart behov for. Men den stigmatiserende gruppetenkningen er langt fra begrenset til bare Frp.

Les mer om mer disse temaene:

Turid Sylte

Turid Sylte

Turid Sylte er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt