Landinfo må oppdatere seg på religion som forfølgelsesgrunn i en rekke land, mener Mellomkirkelig råd i Den norske kirke. Torsdag kom rådet med en uttalelse hvor de presenterte en liste over land hvor de mener Landinfo bør oppdatere situasjonen: Irak, Pakistan, Egypt, Gaza, Somalia, Sri Lanka og Nigeria.

I forrige uke ble informasjonen om kristne konvertitters situasjon i Iran kraftig oppjustert i Landinfo. «Nødvendig», sier leder Kjetil Aano i Mellomkirkelig råd i uttalelsen torsdag. De ber også Utenriksdepartementet i sterkere grad ta opp spørsmål om religiøse minoriteters rettigheter med iranske myndigheter.

Ber om konsekvenser. Aano mener at den nye Iran-rapporten «må få umiddelbare konsekvenser for saker som er tilbehandling i UDI og til ankebehandling i UNE», sier Aano.

Verken UDI eller UNE vil forskuttere hvilke konsekvenser den nye beskrivelsen vil få for behandling av asylsøknader fra kristne i Iran, men viser til at sakene blir individuelt behandlet.

Mellomkirkelig råd viser til rapporten «I god tro» fra 2009. Den dokumenterer at norske utlendingsmyndigheter i for liten grad vektlegger asylsøkers trosfrihet, ifølge en pressemelding fra Mellomkirkelig Råd.

Mellomkirkelig Råd ber Landinfo innhente informasjon fra et bredt utvalg av kilder når de skal beskrive religionsfriheten i landet. Både historiske kirker, evangelikale og pentakostale menigheter bør være kilder for Landinfo, samt økumeniske organisasjoner. De sier seg villig til å formidle kontakt til kirker og organisasjoner.

Ber om rutiner. Mellomkirkelig Råd krever også at norske utlendingsmyndigheter må utvikle bedre rutiner for troverdighetsvurderinger av konvertitters tro der dette er utslagsgivende for utfallet av saken.

– Vi kjenner til at det i det i enkelte av Utlendingsnemndas avslag er anført at verken dåp, dokumentert langvarig kirkegang og aktivitet eller troverdighetsvurderinger fra menigheter er tilstrekkelig for å «sannsynliggjøre at klageren har konvertert til kristendommen». Vi spør oss derfor på hva slags forståelse av tro UNE opererer med, sier Aano.

– Ikke krev mer. UNE legger vekt på hvor stor den kristne aktiviteten har vært etter at en asylsøker skal ha konvertert. Har aktiviteten vært lav, taler det mot asylsøkerens troverdighet som kristen.

Det reagerer Mellomkirkelig råd på.

– Religiøs frimodighet og evne til å kunne artikulere egen tro er noe som er vanskelig også for mange norske kirkemedlemmer, skriver de og ber UNE la være å stille strengere krav til uttrykk for tro og troverdighet hos asylsøkere enn hos kristne nordmenn.

De gir også råd om hvordan de mener UNE kan forbedre vurderingen om påstått konvertering er reell. Alle slike saker bør behandles i nemnd, det vil si med en nemndleder og to leke medlemmer, mener rådet. I dag avgjøres mange av disse sakene av en nemndleder alene.

I tillegg ber de UNE legge vekt på uttalelser fra menighetene som konvertittene tilfører. Disse bør «veie tungt», heter det.

UNE er kritisert for å legge liten vekt på uttalelser fra menigheter og kristne ledere.