UDI stopper misbruk av asylvern

Utlendingsdirektoratet (UDI) opplyser til Vårt Land at det foregår omfattende reisevirksomhet til Eritrea av eritreere som i dag bor i Norge. Innreisen skjer via Eritreas naboland, hvor de som reiser tar kontakt med den eritreiske ambassaden. Der får de utstedt eritreisk pass som benyttes til å reise inn i landet. Ifølge vår informasjon stempler eritreiske myndigheter verken inn- eller utreisen i passet.

Denne virksomheten har fått UDI til å stoppe opp og undre: Har ikke disse eritreerne flyktet fra et undertrykkende regime? Er de kanskje ikke i opposisjon til regimet likevel?

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har i tidligere åpne trusselvurderinger opplyst at Eritrea er blant de landene som er i politiets søkelys for å drive flyktningspionasje; aktivt overvåke borgere som har flyktet fra landet.

Strammer inn. Konsekvensen av trafikken til Eritrea via nabolandene er at Norge nå strammer inn på hvilke land de norske reisebevisene og utlendingspassene gjelder for:

«Ved innvilgelse og fornyelse av reisebevis og utlendingspass til borgere av Eritrea, skal dokumentet være gyldig for alle land unntatt Eritrea, Etiopia og Sudan», melder UDI i et ferskt rundskriv. Dermed kan eritreere som bor i Norge ikke reise til Sudan og Etiopia for så å ta seg inn i hjemlandet.

- Eritreere får i all hovedsak innvilget beskyttelse fordi de frykter forfølgelse fra myndighetene i hjemlandet. Nå unntar vi reisebeviset for innreise til Eritrea, Sudan og Etiopia, dette ble iverksatt i april i år. Målet er å minimere misbruk av asylordningen, sier presserådgiver John Olav Kroken i UDI til Vårt Land.

Siste diktatur. Isaias Afwerki har styrt Eritrea med hard hånd siden det lille, afrikanske landet ble selvstendig i 1991. Men nå tømmes landet for innbyggere. Folk flykter i hopetall fra landet som karakteriseres som et av Afrikas siste diktaturer.

Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har over 300.000 eritreere – eller mer enn fem prosent av befolkningen – flyktet i løpet av det siste tiåret. Mange eritreere finner veien til Norge. I fjor var de den desidert største gruppen med asylsøkere. Hele 3.258 søkte vern i Norge, og 2.363 fikk innvilget opphold.

– Når UDI innvilger beskyttelse, unntas det alltid for innreise til søkerens hjemland. Dersom særlige grunner taler for det, kan det også gjøres unntak for innreise til andre land enn hjemlandet, sier Kroken i UDI.

Frihet mangler. Human Rights Watch sier at Eritrea er blant verdens mest lukkede land, og at menneskerettighetsforholdene er dystre: Ikke tidsbestemt militærtjeneste, tortur, vilkårlig fengsling og strenge begrensninger på ytrings-, forsamlings- og religionsfriheten.