TV-kjendis ville ikke ha et barn med Downs

I høst viser TV 2 underholdningsserien «Sigrid blir mamma». Her følger seerne komikeren Sigrid Bonde Tusvik som blir mor for første gang. Rett før første program ble hun intervjuet av Dagbladets Magasinet. Komikeren er tydelig på at i serien sier hun akkurat det hun mener og tenker. På spørsmål om hva da, svarer Tusvik:

– At jeg ikke ville ha et barn med Downs syndrom.

Derfor blir Tusvik undersøkt tre ganger i TV 2-serien for å være så sikker på at fosteret ikke hadde Downs.

– Det er mange kvinner som gjør det, for egen regning, men veldig få som tør snakke om det. Hadde undersøkelsene vist at det var mulighet for Downs, ville jeg nok tatt abort. Jeg vet inni meg at jeg ikke ville klart å ta vare på et barn med spesielle behov, sier Tusvik til Magasinet.

LES OGSÅ: 'Abort er kvinnens valg, ingen andres'

Taushet preger. Åsta Årøen leder Venstres nasjonale kvinne-organisasjon, Venstre-kvinnelaget. Hun reagerer både positivt og negativt på det Sigrid Bonde Tusvik sier.

– Det er bra at hun tar bladet fra munnen og sier hva hun mener. Abortdebatten er dessverre preget av taushet.

Men i et debattinnlegg i dagens Vårt Land går Venstre-politikeren også i rette med Tusvik:

– Dessverre blir TV-serien «Sigrid blir mamma» en måte å ufarliggjøre den aggressive fostermedisinen på, der sortering er en selvfølge og der abort blir forkledd som feministisk frihet, en rett for alle kvinner.

VERDIDEBATT: Les Årøens innlegg

Årøen mener TV 2-serien og Tusvik reiser mange spørsmål:

– Skal kvinner ansvarliggjøres dersom barnet blir ulykkelig, sykt eller funksjonsnedsatt? Skal samfunnet kunne kreve at kvinner tar abort dersom barnet har syndrom? Er kvinner som fullfører svangerskap dårlige kvinner og ubarmhjertige mødre? Kan vi stole på at velferdsstaten stiller opp? Komikeren Sigrid har ikke tatt stilling til noen av disse spørsmålene, og hun kommer kanskje ikke til å gjøre det heller, skriver kvinnelederen.

Ikke press. Når Vårt Land legger Venstre-politikerens spørsmål fram for Sigrid Bonde Tusvik, svarer hun følgende:

– Er det den enkelte kvinne som velger selv, eller er valget hennes presset fram av omgivelsene? Som jeg sa i intervjuet er dette et personlig valg, og jeg respekterer at andre kvinner velger noe annet. Det er overhodet ikke presset fram av omgivelsene, siden det strengt tatt er noe ikke folk liker å snakke høyt om. Min erfaring er likevel at flesteparten velger å ta ultralyd i 12. uke, ikke bare for å sjekke nakkefolden, men også om fosteret er friskt på andre måter som man kan muligens oppdage på ultralyd. Selv om jeg vet at det ikke er så lett å oppdage noe som helst på ultralyd.

Stoler på staten. – Handler det om mangel på tillit til velferdsstaten?

– Det handler absolutt ikke om mangel på tillit til velferdsstaten. Dette er personlig, og har ingenting med hva velferdsstaten legger opp rundt et barn med spesielle behov, sier Tusvik og holder fram:

– Jeg svarer tilbake ved å stille spørsmål: Skal kvinner ansvarliggjøres dersom barnet blir ulykkelig, sykt eller funksjonsnedsatt? Nei, hvorfor det? Skal samfunnet kunne kreve at kvinner tar abort dersom barnet har syndrom? Nei, hvorfor det? Er kvinner som fullfører svangerskap dårlige kvinner og ubarmhjertige mødre? Nei, hvorfor i all verden skulle de være det? Kan vi stole på at velferdsstaten stiller opp? Min erfaring er at velferdsstaten fungerer veldig bra når man får barn, også de med spesielle behov.

Mot sortering. – Er serien med på å ufarliggjøre fostermedisin – og fremmer den sortering som en selvsagt sak?

– Serien er min personlige- historie, ikke et innlegg til -debatten. Jeg er ingen tilhenger av sorteringssamfunnet. Men mener folk skal få ha muligheten- til å velge selv, sier Tusvik og legger til:

– Jeg har ingen interesse i å delta i debatten rundt fostermedisin. Og syns tross alt jeg gir mer enn nok av meg selv i det programmet. Det handler ikke om fostermedisin. Det handler ikke om fødemetoder. Det handler ikke om vaksinasjonsdebatten. Det handler om en personlig historie jeg håper folk setter pris på at jeg har laget. Så jeg får bare beklage at jeg ikke innfrir Åsta Årøens krav til innholdet i det programmet jeg valgte å lage.