– Et livssyn kommer ikke inn under definisjonen «religiøst grunnlag», sier Elisabet Dahle (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har nå avslått søknaden fra Humanistskolen om å bli godkjent som en privatskole med rett til statstilskudd. Humanistskolen søkte første gang til Utdanningsdirektoratet i 2010 om rett til å starte en ungdomsskole i Oslo som bygger på et sekulært, humanistisk livssyn. Da de fikk avslag, anket de saken videre til Kunnskapsdepartementet.

I dag åpner privatskoleloven for å starte privatskoler på religiøst grunnlag. Et humanistisk livssyn kvalifiserer ikke.

– Hva er forskjell på et livssyn og en religion?

– Begrepet religiøst blir definert av språkrådet på noe som har med religion å gjøre. Definisjonen på religion er gudsdyrkelse, gudstro, eller hellig overbevisning, sier Dahle.

DISKUTER PÅ VERDIDEBATT: Mener du det er rett å nekte ateister å starte friskole?

– Ut i fra en alminnelig forståelse av begrepet religiøst, er det vanskelig å se hvordan en sekulær, humanistisk livssynsskole skal kunne omfattes av lovbestemmelsene, fortsetter Dahle.

Ønsker færre privatskoler. Da de rødgrønne kom til makten i 2005 ønsket de strengere regler for hvem som kunne starte private skoler i Norge, likevel inngikk de et privatskoleforlik med KrF i 2007. Forliket innebar at nye skoler kunne søke om statstilskudd på særskilt grunnlag. Dette kunne for eksempel være et religiøst grunnlag, eller en anerkjent pedagogisk retning.

– Vi ser verdien av at flest mulig barn går i fellesskolen, det mener vi er viktig for å skape et mest mulig inkluderende samfunn, sier Dahle.

– Hvorfor kan religion kvalifisere for å starte en skole, men ikke et livssyn?

– Det kan diskuteres hvorfor skillet går akkurat der. Vi ønsket en innstramming, derfor la vi oss på det nivået som var før frislippet av private skoler som kom under Bondevik 2– regjeringen. Å dra skillet her var på bakgrunn av den tradisjonen vi har hatt for religiøse og alternative pedagogiske skoler i Norge.

Dahle legger vekt på at ordlyden i loven ikke må bli for åpen. Det vil det gjøre det vanskeligere å begrense omfanget av private skoler.

– Hvis vi åpner for livssynsskoler kan en konsekvens bli at veldig mange som kan definere seg inn i det begrepet, sier Dahle.

Opplever seg diskriminert. Daglig leder for Humanistskolen, Ole Martin Moen reagerer strekt på avslaget og mener det er diskriminering av humanister.

– Vi har en tradisjon i Norge for at religioner og livssyn skal likebehandles, sier Moen.

– Vi kan forstå et en rødgrønn regjering ønsker å være restriktiv, men da kan de ikke forskjellsbehandle ved å si ja til kristne skoler, og nei til humanistiske, fortsetter Moen.

– Hva tenker du om at en manglende gudstro diskvalifiserer dere?

– Det er veldig spesielt at man kan forskjellsbehandle på grunnlag av om man tror det finnes en gud eller ikke. For oss humanister blir det spesielt å måtte tro på noe man ikke kan bevise, for å kunne starte en skole, sier Moen.

Humanistskolen har klaget Kunnskapsdepartementet inn for Likestillings– og diskrimineringsombudet for «usaklig forskjellsbehandling».