Tror ikke på Gud - blir nektet skoledrift - Vårt Land
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
185785_.jpg

Daglig leder for Humanistskolen, Ole Martin Moen, mener humanister blir diskriminert. Foto:

Samfunn

Tror ikke på Gud - blir nektet skoledrift

Ateistene i Humanistskolen må tro på Gud for at regjeringen skal gi dem lov til å starte skole.

– Et livssyn kommer ikke inn under definisjonen «religiøst grunnlag», sier Elisabet Dahle (SV), statssekretær i Kunnskapsdepartementet.

Både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet har nå avslått søknaden fra Humanistskolen om å bli godkjent som en privatskole med rett til statstilskudd. Humanistskolen søkte første gang til Utdanningsdirektoratet i 2010 om rett til å starte en ungdomsskole i Oslo som bygger på et sekulært, humanistisk livssyn. Da de fikk avslag, anket de saken videre til Kunnskapsdepartementet.

I dag åpner privatskoleloven for å starte privatskoler på religiøst grunnlag. Et humanistisk livssyn kvalifiserer ikke.

– Hva er forskjell på et livssyn og en religion?

– Begrepet religiøst blir definert av språkrådet på noe som har med religion å gjøre. Definisjonen på religion er gudsdyrkelse, gudstro, eller hellig overbevisning, sier Dahle.

DISKUTER PÅ VERDIDEBATT: Mener du det er rett å nekte ateister å starte friskole?

– Ut i fra en alminnelig forståelse av begrepet religiøst, er det vanskelig å se hvordan en sekulær, humanistisk livssynsskole skal kunne omfattes av lovbestemmelsene, fortsetter Dahle.

Ønsker færre privatskoler. Da de rødgrønne kom til makten i 2005 ønsket de strengere regler for hvem som kunne starte private skoler i Norge, likevel inngikk de et privatskoleforlik med KrF i 2007. Forliket innebar at nye skoler kunne søke om statstilskudd på særskilt grunnlag. Dette kunne for eksempel være et religiøst grunnlag, eller en anerkjent pedagogisk retning.

– Vi ser verdien av at flest mulig barn går i fellesskolen, det mener vi er viktig for å skape et mest mulig inkluderende samfunn, sier Dahle.

– Hvorfor kan religion kvalifisere for å starte en skole, men ikke et livssyn?

– Det kan diskuteres hvorfor skillet går akkurat der. Vi ønsket en innstramming, derfor la vi oss på det nivået som var før frislippet av private skoler som kom under Bondevik 2- regjeringen. Å dra skillet her var på bakgrunn av den tradisjonen vi har hatt for religiøse og alternative pedagogiske skoler i Norge.

Dahle legger vekt på at ordlyden i loven ikke må bli for åpen. Det vil det gjøre det vanskeligere å begrense omfanget av private skoler.

– Hvis vi åpner for livssynsskoler kan en konsekvens bli at veldig mange som kan definere seg inn i det begrepet, sier Dahle.

Opplever seg diskriminert. Daglig leder for Humanistskolen, Ole Martin Moen reagerer strekt på avslaget og mener det er diskriminering av humanister.

– Vi har en tradisjon i Norge for at religioner og livssyn skal likebehandles, sier Moen.

– Vi kan forstå et en rødgrønn regjering ønsker å være restriktiv, men da kan de ikke forskjellsbehandle ved å si ja til kristne skoler, og nei til humanistiske, fortsetter Moen.

– Hva tenker du om at en manglende gudstro diskvalifiserer dere?

– Det er veldig spesielt at man kan forskjellsbehandle på grunnlag av om man tror det finnes en gud eller ikke. For oss humanister blir det spesielt å måtte tro på noe man ikke kan bevise, for å kunne starte en skole, sier Moen.

Humanistskolen har klaget Kunnskapsdepartementet inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet for «usaklig forskjellsbehandling».

Mer å lese
annonse
Kjøp enkeltutgaver
Kjøp dagens avis Mange av Vårt Lands artikler finnes kun i papirutgaven.

«Ikke godt nok, ordførere»

Norske kommuner må jobbe mer målbevisst for å skaffe jobber og boliger til flyktninger, mener Jon Magne Lund.

Høyre sliter

Ny meningsmåling gir ikke statsministeren grunn til å smile.

Mads Gilbert kåret til årets navn – ikke alle gratulerer

Følg debatten her.

Flere besteforeldre sliter med alkohol

Ikke alle har et trygt bestemorfang i julen.

– Det skal mye ryggrad til for å stå imot gavepresset

For noen er julegaver kun til bry.

Vil hjelpe flyktninger der de er

– Skal vi sørge for at én til får skolegang her i Norge – eller at 20 skal få det i Jordan? spør statsminister Erna Solberg.

– Barna kjenner seg maktesløse

840 barn i norske mottak er bosettingsklare. Kommunene bør ønske dem velkommen, mener Røde Kors Ungdom, og lokker med diplom.

– Vil gjøre Norge til dumpingland

Klima- og miljødepartementet synes ikke pant på mobiler er en god idé.

Venstre: Anundsen gir ikke asylsvar

VÅRT LAND - EN BRO MELLOM MENNESKER, TRO OG TANKE