Tiggere reddet i statsbudsjettet

Hver kveld klokka 22 åpner Kirkens Bymisjon dørene til Gamlebyen kirke i Oslo for å gi tilreisende tiggere et sted å overnatte. Over en time før åpning er det i ferd med å danne seg kø utenfor kirkedørene. De fleste av dem er romkvinner. Helt foran i køen står den rumenske 60-åringen Elena Stoica.

Les alt om statsbudsjettet her.

Loddtrekning

I mai 2013 vedtok Oslo bystyre at det ikke lenger skulle være lov å sove i ­offentlige parker, grøntarealer, friområder, på veier eller plasser i tettbygde strøk. Kort tid ­etter åpnet Kirkens By­misjon og Røde Kors et tilbud om akutt­overnatting for opptil 100 ­tilreisende tiggere.

I mai i år måtte overnattingstilbudet finne nye lokaler. Det endte med at det ble delt i to: Kvinner og de over 60 år får sove i Gamlebyen Kirke, og menn under 60 år kan få plass i Misjonskirken på Majorstuen. Begge steder har plass til 50 personer. Prisen er 15 kroner per natt, per person.

Vårt Land har gjort en kartlegging av tilbudene som finnes i landet største byer. Totalt tilbyr ideelle organisasjoner i underkant av 300 senger fordelt på seks byer. I tillegg kommer en rekke tilbud i mindre byer.

LES MER: – Bra at folk bruker av sin fritid

LES MER: Strikker gatelangs

Forhåndsbooking

Elena og de andre kan forhåndsbooke plass i opptil fem netter. Da har de den samme senga hver natt. De resterende soveplassene fordeles ved hjelp av loddtrekning.

– Jeg er så takknemlig og glad for at jeg får sove her. Da slipper jeg å sove på gata, sier Elena.

Hun har vært enke i 16 år, og har de siste syv årene reist alene til Oslo for å kunne sende penger hjem til sine fem barn i Romania.

Før akuttovernattingen åpnet i fjor sov hun ute – i store kloakkrør, eller i parken der hun risikerte bøter. Sist hun sov utendørs var åtte dager før hun fylte 60 år. Nå er hun gammel nok til å ha førsterett på overnattingsplass i kirken.

LES MER: Tiggere i Drammen får overnatte i kapell

‘Reis hjem’

En rapport fra mai i år utgitt av Nova (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) anslår at det til enhver tid befinner seg mellom 700–1.500 utenlandske personer som tigger i Norge avhengig av sesong. Et eksakt tall er nærmest umulig å fastslå.

Rapporten slår fast at det største problemet for denne gruppen er mangelen på steder å overnatte. Når akuttovernattingene er fulle, er det ingen andre lovlige steder å sove ­­eller slå leir uten å måtte betale. De som sover ute i byene, blir på mer eller mindre brutalt vis bedt om å flytte seg. Opp til flere ganger i løpet av en natt må de finne nye soveplasser.

– Tilreisende EØS-borgere skal kunne ivareta seg selv, og finansiere mat og overnatting. Også denne gruppen kan få tilbud om akuttovernatting i en til tre dager ved sterk kulde, men dersom de ikke kan forsørge seg selv er det en forutsetning at de returnerer til sitt hjemland, sier­ helse- og sosialbyråd i Oslo, ­Øystein Eriksen Søreide (H).

Han viser med det til kommunens overnattingstilbud som de har i samarbeid med Frelses­armeen. Det åpner dørene når kommunens gradestokk viser ti minusgrader.

LES MER: Oslo – en hjerteløs by

Ikke plass

I Gamlebyen kirke holder Alf og Bettina Frevert på å legge på rent, hvitt sengetøy på de ledige sengene. Far og datter meldte seg som frivillige tidligere i høst, og har siden kommet regelmessig for å hjelpe til med å re senger og registrere de som overnatter.

Det er det minste de kan gjøre, synes de. De som har det så godt, og som kan gå hjem til sine­ egne senger etter halvannen times arbeid med sengetøy og registrering ved døra.

Elena Stoica er den første inne når dørene åpnes. Pengeskrinet til Alf fylles fort av kronestykker og femmere. Bettina tar imot ID-papirer og registrerer ­gjestene i datasystemet.

– Det er fint å være her. De som kommer hit er hyggelige mot oss og hverandre. Noen ganger styrer de på og låner hverandre penger for at alle skal få nok til å betale de 15 kronene det koster å sove her, sier Alf Frevert.

Elena drar trillebagen sin målrettet opp midtgangen mot senga hun har booket – den i hjørnet lengst oppe mot alteret.

LES MER: Til bords med tiggere

Må avvise

Denne natten får alle som ønsket det plass. Men det er ingen selvfølge. Røde Kors avviser i snitt seks-syv menn hver kveld. I fjor vinter, da de to tilbudene var samlet på ett sted, ble det på det meste avvist 70 personer på én kveld.

I Gamlebyen har antallet som ønsker overnatting stabilisert seg mellom 40 og 50 hver kveld. Prosjektleder i Kirkens Bymisjon, Morten Skåttet, ser på det med glede. Det føles ikke godt å stenge døra når det fortsatt står kalde mennesker utenfor.

– Disse menneskene har ingen rettigheter i Norge. Nordmenn har rett til akutt bolighjelp fra det offentlige, det har ikke disse, sier Skåttet.

Av byene som har overnattingstilbud er det bare i Oslo vi får opplyst at tilbudene ikke dekker behovet for senger. I Bergen, Stavanger, Trondheim og Kristiansand er det svært sjeldent folk blir avvist fordi det er fullt. Men Oslo er også den byen med klart flest tilreisende tiggere.

LES MER: Ikkje lett å vere god

Reddet av KrF og Venstre

I fjor ble disse tiltakene tildelt 10 millioner kroner på landsbasis – en sum som har blitt «tynt til det ytterste» ifølge Morten Skåttet.

– Med de midlene vi har hatt til nå er vi helt avhengig av frivillig hjelp for å få det til å gå rundt, sier han.

Uten statlig finansiering ville­ flere av tilbudene stått i fare for å måtte stenge døra for godt. En fare som så ut til å bli litt for ­realistisk da regjeringens budsjettforslag ikke ga noen form for støtte til disse tiltakene.

Derfor var gleden stor da budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene viser seg å ha resultert i en videreføring av fjorårets støtteordning. Dermed kan kalde tiggere søke innendørs også etter nyttår.

Rause nordmenn

10. november innførte Arendal, som første kommune, et omstridt tiggeforbud. Elena Stoica tror slike tiggeforbud kan tvinge henne selv og vennene hennes til å reise fra Norge.

– Hva kan jeg si? Det har vært bra her fram til nå. Vi takker alle nordmenn for at dere er så rause mot oss. Det er dårlige tider i Romania, sier hun.

På dagtid har hun fast plass i Brugata i Oslo. Hun opplever at nordmenn er gode mennesker. Mange gir henne mat, ­noen ganger hele poser. Med to-tre ukers mellomrom kan hun sende hjem rundt 1.000 kroner til barna sine. Nå sparer hun så hun kan reise hjem til juleferien.

Kanskje kommer hun tilbake etter nyttår. Kanskje ikke.