– Terrorstøtten bør bekymre oss

– Det er ingen tvil. Det radikale, muslimske miljøet i Norge vokser, sier Lars Akerhaug, forfatter av boka «Norsk Jihad» og en av de som kjenner det radikale, muslimske miljøet i Norge best.

Uttalelsene fra Ubaydullah Hussain, talsmann for den norske ekstreme islamistiske gruppen Profetens Ummah, i et intervju med VG lørdag, har fått flere av de som kjenner det ­norske, islamske miljøet til å reagere.

Grunn til bekymring. I VG-­intervjuet uttalte Hussain blant annet at både han og Profetens Ummah støttet framgangsmåten til organisasjonen Den islamske stat (IS) i Syria og Irak. IS er blant annet kjent for ekstrem voldsutøvelse, som halshugging. Det synes Hussain, ifølge VG-intervjuet, er helt greit.

Hussains uttalelser er del av en bekymringsfull utvikling av det radikale, muslimske miljøet, mener Akerhaug.

– Dette er personer som dyrker voldelig, radikal ideologi. De støtter terror og er villige til å bruke vold for å oppnå målene sine. Svaret gir seg selv: Det er klart vi bør være bekymret, sier Akerhaug.

Mer aktive. Han får støtte fra islamspesialist Kari Vogt og ­Linda Alzaghari, daglig leder i Minotenk, minoritetspolitisk tenketank.

– Gruppene har klart å vokse raskt de siste årene. Før var de et helt annet miljø, der de mest ekstreme var få, sier professor Vogt.

Bare de siste par månedene har de radikale ekstremistene blitt mer aktive i Oslo, forteller­ Minotenks Alzaghari.

– De radikale ekstremistene har begynt med gatemisjonering på nye steder. Tidligere har de vært aktive på Grønland, nå har de også begynt rekruttering på Karl Johan og Majorstuen. De prøvde også aktivt å hindre muslimer i delta på Mela-festivalen, sier Minotenk-lederen.

Usedvanlig. Professor Vogt ­mener den klare støtten til IS som det Profetens Ummah nå har gått ut med, er uvanlig.

– Det viser bare hvor langt det har kommet. De er villige til å hylle de som utfører grusom­heter, sier Vogt.

Hun mener grupperingene Profetens Ummah og Al Furqan Relief er de gruppene man bør være mest på vakt mot i det ­ekstreme, islamistiske miljøet, spesielt siden Profetens Ummah har gjort det veldig klart at de oppfordrer til vold.

Langt fra begravet. Ifølge Akerhaug startet veksten i de radikale, ekstreme grupperingene i 2008 og fram til i dag. Det har gått fra kun å involvere noen få personer til å bli ren, hard kjerne på over 50 personer, sier han.

Selv om aktiviteten rundt gruppen Profetens Ummah har falt, har ikke rekrutteringen til det radikale miljøet blitt mindre, ifølge Akerhaug.

– Det er flere som reiser til Syria, og det dukker stadig opp nye navn og nye ansikter i disse miljøene. Det er ingen grunn til å erklære miljøene som begravet, sier Akerhaug.

Inngår i fiendebilde. Minotenk-leder Alzaghari tror ikke miljøene har som mål å nå ut til store mengder, men at de er fornøyde med å få noen få til å høre på dem. Det er likevel all grunn til å bekymre seg for de som faktisk rekrutteres til miljøene, mener hun.

– Bør vi bekymre oss for at Norge skal bli terrormål?

– Det er et tvetydig bilde. På den ene siden sier ikke grupperinger som Profetens Ummah at Norge er et eksplisitt mål. Samtidig inngår Norge som en del av deres fiendebilde, sier ­Alzaghari.

Hun peker på at flere grupperinger er tilhengere av en global terrorideologi.

– Profetens Ummah har ­allerede gjentatte ganger vist at de legitimerer å bruke ­terror, blant annet gjennom å hylle Boston-bombene, og massakren i ­Nairobi, sier hun.