Tar flere av de sykeste

Hvorfor tar Norge i mot så få av de sykeste flyktningene? Debatten rundt dette spørsmålet rullet gjennom sommeren og høsten i fjor. Nå svarer justisminister Anundsen på kritikken i instruksen som er sendt Utlendingsdirektoratet (UDI).

LES MER: Staten må purre på staten

De sykeste

Mens Norge i fjor tok i mot 20 på medisinsk kvote, skal vi i år ta i mot 40.

– Selvsagt er det gledelig at kvoten er doblet, men å tallfeste den medisinske kvoten er underlig, sier KrFs Geir Toskedal.

Han peker på at tall fra i fjor viser at det er flere enn «medisinsk kvote» som er syke.

– Dette er en gråsone, og jeg skulle ønsket at det ble vurdert på en annen måte. Vi kunne hatt en bedre samarbeid med FN om å finne dem som trenger det mest og som Norge har kapasitet til å ta i mot. Det er mer humant og en bedre løsning, sier Toskedal.

LES MER: Frykter kvoteflyktninger blir forsinket

Kamptolker

Blant kvoteflyktningene Norge også tar i mot i år er afghanere som har arbeidet for de norske styrkene i Afghanistan og som trenger beskyttelse på grunn av dette. Afghanske kamptolker fikk mye oppmerksomhet i fjor da tolken Faizullah Muradi ble sendt ut fordi han først hadde vært innom et annet europeisk land før han søkte asyl i Norge. Muradi fikk til slutt opphold.

– Jeg var ikke forberedt på at disse var inne i kvoten, men så for meg at de skulle komme utenom, sier Geir Toskedal, som nå vil diskutere «afghanerkvoten» i partiet.

Et flertallet på Stortinget vil gi blant andre kamptolker opphold. Flere av kamptolkene har vært drapstruet, ifølge NRK.

Saken skal opp til votering i Stortinget tirsdag neste uke.

LES MER: – Ingen kvoteflyktninger blir forsinket

Iranere

En annen gruppe som gis asyl i Norge er fra Mujahedin e-Khalq. Dette er en gruppe iranske opposisjonelle som oppholder seg i Irak i Camp Liberty, opplyser Justisdepartementet. 20 av disse hentes til Norge i løpet av året.

– Jeg setter stor pris på at denne gruppa er med i kvoten. Her er et stort antall kvinner som er utsatt. Noen er alvorlig syke, sier Geir Toskedal.

Norge bevilger også 14,4 millioner kroner for å gi flyktninger hjelp gjennom FNs høykommissærs arbeid (UNHCR). Pengene går både til prosjekter og personell.

7,2 millioner kroner av disse merkes til Syria-relaterte tiltak. De øvrige 7,2 millioner benyttes til andre tiltak etter forslag fra UNHCR.

Følg oss på Facebook og Twitter

Ikke forsinket

I løpet av året hentes også 1.500 syrere som nå oppholder seg i Libanon, Jordan og Tyrkia. UDI fryktet at noen av disse ikke ville rekke å komme til Norge i år siden kvotebrevet var forsinket. Det var særlig syrerne som skulle hentes fra Jordan de var usikre på.

FNs høykommissær for flyktninger som sier nå at det ikke vil skje forsinkelser, opplyser UDI til Vårt Land.

Venstres stortingsgruppe er likevel redd for at kvoteflyktninger ikke kommer til Norge så fort råd er på grunn av brevsommel i Justisdepartementet.

Neste uke må justisminister Anders Anundsen i spørretimen svare André N. Skjelstad (V): Kan statsråden forsikre Stortinget om statsråden når sitt måltall for kvoteflyktninger?

Tempo, tempo

– Hvorfor spør du om dette nå, Skjelstad?

– Vil ha bekreftet og være sikre på at vi får inn alle i år. Det er stilt en del betimelige spørsmål om tempoet. UDI er usikre om de klarer få alle hit innen året når brevet ble forsinket, sier André N. Skjelstad.

Et større antall kvoteflyktninger var en av de viktige sakene i forhandlingene om statsbudsjettet i høst. Partiene ble til slutt enige om Venstres forslag – en økning på 500 ekstra, alle fra Syria.

– Dette var et av våre store budsjettgjennomslag i høst, sier Skjelstad og peker på at det er en grunn til at Venstre nå krever svar.

– Det er viktig at Norge henter flyktningene hurtig, hver time teller. Vi ikke kan utsette å ta i mot dem vi kan ta i mot, sier Skjelstad.