Starbucks betalte ikke skatt - ble presset av aktivister

Da store britiske selskaper måtte oppgi alle sine datterselskaper – også i skatteparadiser - betalte de i snitt mer enn 200 millioner kroner mer hver i skatt. Det viser ny forskning som tre amerikanske forskere offentliggjorde nylig. De fulgte med på hva som skjedde da organisasjonen Action Aid tok for seg de 100 største selskapene på London-børsen, og sjekket hvem som fulgte nye, britiske lovregler fra 2006. De krever at selskaper oppgir alle sine datterselskaper – også i skatteparadiser.

ActionAid fant ut at 49 av selskapene ikke oppga hvor de har datterselskaper.

98 av de 100 hadde datterselskaper i skatteparadiser.

LES OGSÅ: 'Må følge britisk skatteeksempel'

ActionAid startet en kampanje der de truet med å offentliggjøre dette. Resultatet ble at selskapene som hadde latt være å oppgi datterselskaper, året etter betalte 3,7 prosent mer i skatt.

– Det virkelig overraskende her er at mange av selskapene som ikke rapporterte slik de skulle, valgte å trekke seg ut av de mest aggressive skatteparadisene når de måtte offentliggjøre hvor de hadde datterselskaper. Det er også overraskende at skatteinnbetalingene fra dem så økte betydelig, sier Jarle Møen, professor ved senter for skatteforskning på Norges Handelshøyskole.

Bare delvis i Norge

Norge har ikke de samme lovkravene som Storbritannia. Sigrid Klæboe Jacobsen, daglig leder for Tax Justice Network, understreker at den store svakheten ved de norske reglene som kom i fjor, er at kravet om å oppgi hele selskapsstrukturen bare gjelder for selskaper som driver med olje, gass, gruvedrift og skogsdrift.

– Det som disse forskerne har funnet, viser hvor viktig det er at denne typen åpenhetskrav er lovfestet, sier hun.

Jacobsen mener også at funnene viser at det å bruke skatteparadiser er mer uglesett nå.

– Mange politikere og vanlige mennesker har skjønt at dette er et problem som har enormt omfang, og man har tydeligere sett konsekvensene av det, nemlig at vi som innbyggere må betale mer skatt og selskapene mindre.

– Hvilken rolle har Starbucks-saken i Storbritannia spilt for holdningene til selskapers bruk av skatteparadiser?

– Jeg tror den har hatt enormt mye å si. Også den lave skattebetalingen fra flere selskaper som Google og Amazon har blitt synlige spesielt gjennom journalisters arbeid. Men dette er bare en håndfull eksempler som går igjen og blir nevnt. Det viser hvor vanskelig det er å finne ut av dette, og det viser igjen hvor viktig det er å kreve åpenhet fra selskaper.

Etter at britisk presse i 2012 fortalte at kaffekjeden Starbucks i mange år hadde betalt null i skatt i Storbritannia selv om de hadde gode inntekter der, begynte kunder å boikotte kaffekjeden. Flere butikker måtte stenge. Starbucks falt på omdømmerankinger. Til slutt sa selskapet at det frivillig ville betale en skatt på 10 millioner pund, litt over 100 millioner kroner. Selskapet ville også flytte noen av sine kontorer til Storbritannia.

Dårlig reklame

Jarle Møen ved senter for skatteforskning har generelt tro på at åpenhet er viktig, enten det gjelder skattelister eller selskaper.

– Det interessante med denne forskningen er at den viser helt konkrete virkninger av åpenhet om selskapsstrukturer. Det forteller noe om at det er belastende for et selskap å få oppmerksomhet om at man er lokalisert i skatteparadiser. Det viser også at de mest rendyrkede skatteparadisene er viktige verktøy for å betale minst mulig skatt.

Møen mener også det britiske ActionAid-eksemplet avviser oppfatningen om at det er god reklame overfor investorer at et selskap får skatten ned til det minimale ved å bruke skatteparadiser.

– Det har noen antydet, men denne rapporten tyder på at det ikke går i den retningen, og at den negative påvirkningen på omdømmet ved å bruke skatteparadiser, veier tyngre, sier Møen.

Aner ikke hva staten taper

En typisk inntekt hos selskapene som endret seg på grunn av kampanjen, var over 6 milliarder kroner (resultat før skatt). Da disse betalte 3,7 prosent mer i skatt, fikk den britiske staten inn over 200 millioner kroner mer fra hvert selskap.

Forskerne understreker at det er dobbelt så mye som den frivillige skatten som kaffekjeden Starbucks valgte å betale i Storbritannia etter massive protester i 2012 mot at kaffekjeden i mange år ikke hadde betalt skatt i landet.

I sin konklusjon skriver forskerne at funnene deres gir viktige innspill i diskusjonen om hvor mye myndighetene skal kreve at selskaper oppgir om sin virksomhet i andre land.

Sigrid Klæboe Jacobsen i Tax Justice Network etterlyser mer forskning på hvor mye den norske staten taper i skatteinntekter på grunn av at multinasjonale selskaper bruker skatteparadiser.

– Vi har fått tall som viser at multinasjonale selskaper betaler mindre i skatt enn nasjonale selskaper, men vi skulle fått brutt dette mer ned på hvilke sektorer og bransjer som er verst, sier hun.

Jarle Møen mener det er vanskelig å si hvor store skatteinntekter Norge mister fordi multinasjonale selskaper sørger for å sluse overskuddene sine til skatteparadiser framfor å betale skatt i Norge.

– Det er omfattende. Jeg vet ikke hvor omfattende. Men jeg er overbevist om at åpenhet er en viktig del av løsningen. Det vil både gjøre skattemyndighetenes arbeid enklere og virke selvdisiplinerende på selskapene, sier han.