Vi får ressurser tilsvarende 50 timer med spesialundervisning, men vi må bruke 110 timer. De 60 timene i differanse forringer kvaliteten på undervisningstilbudet til skolens øvrige elever, sier Turid Stenseth, rektor ved Åsveien skole i Trondheim, til Vårt Land.
Fra 2007 til 2009 har antall elever som mottar spesialundervisning økt med 12 prosent, ifølge Grunnskolens Informasjonssystem. Dermed mottar 43.000 elever spesialundervisning i dag. Totalt er det ca. 600.000 elever i grunnskolen.
Forebygge. Tove Marie Børresen, leder for seksjon skoleledere i Utdanningsforbundet, mener det er et stort problem at skoler ikke får nok penger til å dekke behovet for spesialundervisning.
Dette er en veldig stor utfordring. Vi har tall som viser at ?ere får spesialundervisning, og det koster penger. Ikke alle skoler får tilstrekkelig ressurser til å dekke opp dette, sier hun.
Børresen mener det må gis mer penger, men mener det også må fokuseres på å motvirke utviklingen.
Vi må få en bedre oversikt over årsakene til at elever trenger spesialundervisning, og vi må prøve å forebygge allerede fra barnehagen av, sier hun til Vårt Land.
Må velge. Stenseth, rektor ved Åsveien skole, mener pengemangelen går ut over barns rettigheter. Hun forteller at for å få regnskapet i balanse må hun kutte sterkt i undervisningstilbudet. Spesialundervisning er en juridisk rettighet, og for å dekke behovet må hun prioritere vekk tiltak for resten av elevene.
Vi får absolutt ikke tilstrekkelig med penger til spesialundervisning, og det går på bekostning av andre elever som trenger ekstra oppfølging.
Skolelederen mener kommuner og regjering i for liten grad øremerker midler. Skolen blir gitt føringer på en rekke områder, men møter få absolutte krav.
Hadde myndighetene krevd at midler skal gå til å øke antall voksne per elev, og ikke bare gitt en føring om det, hadde vi ikke trengt å ta av pengene til dette tiltaket for å imøtekomme kravet om spesialundervisning.
Omfattende. Flere andre skoler opplever det samme som Åsveien skole. Randi Bruvik Dahl, rektor ved Karuss skole i Kristiansand, forteller til avisen Utdanning.ws at hennes skole hadde et underskudd på 364.000 kroner i fjor:
Mye av underskuddet vårt skyldes at jeg måtte hente inn ekstra ressurser rundt en lærerstilling mer for å hjelpe de av elevene våre som har det vanskelig.
Også rektor Heidi Hauge Uldal ved Havlimyra skole i Kristiansand forteller at oppfølging av elever med problemer er en viktig årsak til skolens underskudd på over 125.000 kroner:
Over 15 prosent av elevene våre er henvist til PP-tjenesten.
Skylder på regjeringen. Eva Lian, direktør for utdanning i Kommunenes Sentralforbund (KS), mener regjeringen må ta ansvaret for at skoler mangler penger til spesialundervisning.
Vi mener det er behov for 7,5 milliarder kroner mer i frie midler til kommunene. 2008 er det svakeste året for kommuneøkonomien siden 1991, sier hun.
Jon J. Gåsvatn, representant for FrP i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, mener regjeringen har brutt sine løfter om å bedre skolesektoren.
Vi har aldri hatt en så dårlig kommuneøkonomi som under den rødgrønne regjeringen. Tilskuddene til undervisning i kommunene står ikke i forhold til prisøkningen, og de første som blir lidende er de som trenger tilpasset undervisning, sier han.
Ber om statsfinansiering. Gåsvatn mener skolesystemet må radikalt endres, slik at det ikke lenger blir hver enkelt kommune som har ansvaret for å bevilge penger til skolene.
Det er altfor små overføringer til primære oppgaver i kommunene. For å unngå at tilbudet er avhengig av den enkelte kommunes økonomi, bør skole- og eldreomsorg i stede finansieres direkte av staten.
