Skolesinken som ble NHO-sjef

Hjelmen på hodet til Tore Ulstein er like gul som sola som skinner over Ulstein verft. Han bykser oppover smale trapper og skritter over tykke kveiler av ledninger på bakken. Høyt og lavt for å vise frem hvordan gigantiske skip, som han kaller «verdens beste», blir til. Mange ansatte på verftet hilser når de ser Ulstein, men det var ingen selvfølge at han skulle bli en av sjefene deres.

Fullfører ikke. I siste utgave av Utdanningsspeilet, som gis ut av Utdanningsdirektoratet, kommet det fram at bare 72 prosent fullfører og består innen seks år etter at de begynner i første klasse på videregående. Karakterer fra grunnskolen har stor betydning for om man kommer i mål, og om man studerer videre. Tallene som presenteres i Utdanningsspeilet er nye, men andelen som ikke fullfører videregående har vært stabil siden innføringen av Reform 94. Det betyr at bekymringen for unge som ikke kommer seg gjennom videregående opplæring har vært den samme for utdanningsministre i mange år, uavhengig av politisk farge og overbevisning.

Tore Ulstein kunne blitt en av ungene som falt utenfor allerede i grunnskolen. Han var det folk kalte «umoden for skolealder» og fikk ikke til å lese og regne like lett som de andre i klassen. I tredje klasse ble det bestemt at han skulle ha støtteundervisning i norsk og matte. Da de andre ungene gikk hjem etter endt skoledag, ble han og et par andre «umodne» sittende igjen i klasserommet med en lærer.

– Det var ikke noe kjekt. De andre løp hjem for å leke, mens jeg satt og pugget på skolen. Jeg syntes ikke noe særlig om det, sier Ulstein i dag.

– Ikke sikt for høyt. Han er ferdig med å vise oss rundt på verftet og har rigget seg til inne på ett av møterommene i hovedkvarteret til familiebedriften. Rommene har navn som «Teft», «Visjonar» og «Skaparglede». Nede i kantina har ansatte begynt å forsyne seg av nystekte medisterkaker og salat. Ulstein byr på lunsj, men har knapt tid til å spise sin egen. Han forteller åpent om at han sleit på skolen, men understreker at han er glad for den noe krevende starten han fikk på barneskolen.

– Jeg lærte hvor viktig det er å stå på og yte en innsats selv. Evner er viktig, men jeg vil påstå at en større andel av en persons suksess er knyttet til viljen til hardt arbeid, sier han.

Da Ulstein var kommet til sisteåret på videregående, begynte han å tenke på videre studier. Han ville til det som den gang het NTH i Trondheim.

– Men på en foreldresamtale med en lærer på skolen, fikk moren min høre at jeg ikke burde sikte for høyt. Jeg tenker at læreren heller burde sett potensialet i meg. Lærerne er forferdelig viktige, de burde blåse luft under vingene på elevene. Heldigvis har jeg opplevd det også, jeg har blitt oppmuntret og utfordret, sier han.

Ressurssterkt hjem. Ulstein kom inn på NTH og skrev diplomoppgaven sin på prestisjeuniversitetet MIT i USA. Han har også en doktorgrad fra NTH, og er i dag styreleder og visekonsernsjef i Ulstein-gruppen. For ett år siden ble han valgt til president i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).

Ulstein legger ikke skjul på at han fikk mye støtte hjemmefra. Han kommer fra et ressurssterkt hjem og utdanning var høyt verdsatt av foreldrene.

– Jeg ville fått en tyngre start uten støtte fra foreldrene mine. Jeg ville nok ikke hatt de samme mulighetene uten dem, innrømmer han.

– Kjente du noen gang at det bikket over til å bli et press fra mor og far om å være skoleflink?

– Det er et snev av sannhet i det. Som barn er det jo ingenting du heller vil enn å gjøre foreldrene dine stolte av deg. Det ligger der som et visst press, men det mener jeg må til. Du bør få litt større utfordringer enn du behersker. Da jeg takket ja til å være NHO-president, var det å gå 
litt utenfor komfortsonen.

– Tror du at du hadde kommet like langt hvis du ikke hadde møtt på hindringer i tidlig skolealder?

– Nei, jeg tror ikke det. Det finnes mange med gode evner som er tidlig modne for skole og det å lære. De møter motstand på et senere tidspunkt, som på gymnas eller universitet. Først da må de jobbe grundig. Det lærte jeg meg tidlig.

Ingenting gratis. Ulstein prater mye om egen innsats og vilje til å stå på, selv når det butter imot. Klassiske sunnmørske verdier, vil mange tenke – som kan krasje med den norske skolemodellen.

– Jeg er opptatt av at elevene skal møte utfordringer på det nivået de befinner seg på. Men det er krevende i en skole med store forskjeller. I alle planer for skolen heter det at man skal få individuell, tilpasset opplæring. Men det er ikke så lett for læreren å få til, sier Ulstein.

Som industrileder ser han behovet for både realfagskompetanse og folk med yrkesutdanning. At behovet for arbeidskraft kommer til å vokse i fremtiden er selvsagt, men Ulstein minner om at også konkurransen vil øke.

– Kunnskap og utdanning blir ikke mindre viktig i samfunnet vårt i årene som kommer. På noen områder er vi langt fremme i Norge. Bare se på oss, her holder vi til i Utkant-Norge og leverer produkter i verdensklasse internasjonalt. Men det har ikke kommet av seg selv.