Ser positivt på klimaforhandlinger i Lima

Vårt Land arrangerer nettmøte med Norges forhandlingsleder Aslak Brun tirsdag. Lurer du på hva som skal til for at klimatoppmøtet i Peru blir vellykket? Hva forventer Brun å få i havn? Får forhandlerne tid til å spise mellom slagene? Og hva synes han egentlig om at norske trossamfunn deltar under forhandlingene? Send inn dine spørsmål nå til nettgjest@vl.no! 

– Både miljøorganisasjoner, utviklingsorganisasjoner, tros- og livssynsgrupper, fagbevegelsen, akademia, kvinnegrupper og urfolk står sammen på en helt annen måte enn de har gjort tidligere, forteller Buan.

I fjor var hun en av nesten en tiendedel av deltakerne, 800 stykker, som marsjerte ut av klimatoppmøtet i protest.

I dag vender de tilbake, når startskuddet for FNs årlige klimaforhandlinger går i Lima, Peru.

LES OGSÅ: Glad for at EU ikke lyttet til norske klimaråd

Trekker seg ikke

– Utmarsjen i fjor var en protest mot manglende framgang i forhandlingene. Hvorfor tar dere bryet med å vende tilbake?

– Vi var hele tiden tydelige på at vi ikke trekker oss fra prosessen, men at vi trekker oss fra dette møtet. Budskapet vi marsjerte ut med var det spanske ordet «volveremos» – som betyr «vi kommer tilbake», sier Fritzen Buan.

Hun har stadig forhåpninger til FNs klimaforhandlinger som en viktig arena, der alle land kan delta:

– Protestutmarsjen i fjor, var i stor grad rettet mot det polske vertskapet. I altfor stor grad lot de industri- og næringslivsinteresser få spillerom i Warszawa. Ikke bare var konferanselokalet tapetsert med sponsoravtaler og logoer, men det ble også arrangert en egen, parallell konferanse for kullindustrien. Inntrykket var at polske myndigheter ikke hadde noen interesse av å få til en god klimaavtale, sier hun:

– Når det gjelder Peru derimot, har jeg absolutt inntrykk av at de er interessert i å få til en god klimaavtale. Prosessen begynner å bli moden for å finne en løsning.

LES OGSÅ: – Vi har fått til mye som får ned utslippene

Større mulighet til å påvirke

Per Selle, professor i sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, sier enigheten som Fritzen Buan har registrert blant organisasjonene, kan gi dem større mulighet til å påvirke:

– Hvis alle peker i en retning, øker muligheten for å bli hørt. Men akkurat hvor stor innflytelse sivilsamfunnet vil få på disse beslutningene er vanskelig å si noe om, sier han.

LES OGSÅ: – Her skal regjeringen virkelig få arbeide

Ser flere positive signaler

Changemaker, Kirkens Nødhjelps ungdomsorganisasjon, som hvert år deltar på forhandlingene, valgte å bli da de andre sivilsamfunnsrepresentantene marsjerte ut i fjor.

– Changemaker forlot aldri forhandlingene, fordi vi mente det var viktig å bli der og holde dialogen i gang, forklarer Håvard Aagesen, nestleder i Changemaker.

I år representerer han Changemaker i Lima. Ifølge Aagesen er det grunn til å håpe på et vellykket toppmøte:

– Den siste tiden har det kommet positive signaler fra flere land om at de vil bidra til å bli enige. Det gir forhåpninger om at vi kan komme et godt stykke på vei, forklarer han.

Han viser til at USA og Kina har blitt enige om en gjensidig, forpliktende klimaavtale og at EU har satt seg nye og høye klimamål. I tillegg har flere land gitt store bidrag til Det grønne klimafondet – FN-fondet som skal finansiere tiltak til å redusere utslipp og tilpasse seg klimaendringene i utviklingsland.