Nyheter

Sørger ikke over smelteverket

Etter 106 års drift slo Elkem av smelteverket i Meråker i fjor. Arbeiderpartiet har hatt ordføreren i snart hundre år, og deppet ikke lenge over tapte arbeidsplasser.

Rundt 150 arbeidsplasser forsvant da siste røyksøyle steg mot himmelen i fjor høst. Ordfører Bård Langsåvold (Ap) påstår han satte seg ned i en halv time og sørget, før han bestemte seg for å samle bygdefolket til lokal idémyldring.

– Vi hadde to valg. Enten kunne vi sette oss ned, syte og be om hjelp, eller la sørgeprosessen være kort og komme oss på fote sjøl. Vi valgte det siste, konstaterer han.

Langsåvold er industrimekaniker av yrke og jobbet selv på smelteverket i 25 år. Nå har han 12 år som ordfører i Meråker bak seg og stiller til valg for ny periode.

Nyetableringer

Lokal idémyldring resulterte i to nye selskaper og en hemmelighet. I siloene som ble stående igjen etter Elkem skal det produseres pellets, og fabrikken skal gi opptil 15 arbeidsplasser. Gigantene Allskog, Trønderenergi og svenske Jämtkraft eier mesteparten, mens lokale bedrifter også har mindre prosentandeler i pelletsfabrikken. Kommunens andre «redningsselskap» blir en falleferdig gårdstomt som snart skal få ny giv og fylles av drivhus med tomater og agurker. Hemmeligheten er et industriprosjekt som kan gi opptil 100 nye arbeidsplasser, men prosjektutviklerne tør ikke gå ut med detaljer i valgkampen.

Meråker fikk 15 millioner i kompensasjon fra Elkem. I mai i år kom også næringsministeren til unnsetning med 36 millioner i omstillingsmidler.

– Vi skal sette ned et eget omstillingsstyre med representanter fra næringslivet, ungdom og politikere, som sammen med fylkeskommunen og Innovasjon Norge skal fordele midlene, forklarer Langsåvold.

Meråker har også fått nedsatt arbeidsgiveravgift og kjøpt opp kraftlinje fra staten, slik at de kan tilby gunstig nettleie.

De tidligere smelteverksarbeiderne er spredd på anlegg rundt omkring i landet.

– Det går for ei stund, men jeg håper så mange som mulig kommer igjen, konstaterer ordføreren.

Varmt til kaldt

I skallet av smelteverket på Kopperå har allerede en lokal gründerbedrift etablert seg. Bedriften SpotCooler Systems AS driver med det motsatte av smelting. De utvikler verdens første «kjøleskap uten vegger» som kjøler ned frukt i dagligvarebutikkene ved hjelp av avansert partikkelfy-sikk. En av dagligvarebutikkene i Meråker har fått systemet installert med suksess. Hadde det ikke vært for at Elkem la ned smelteverket, ville bedriften høyst sannsynlig har flagget ut.

– Vi har fått en utrolig rimelig leieavtale. Det var snakk om å flytte til Baltikum og Kina, men det kunne vi la være. Vi har også fått et risikolån på 50.000 rentefritt i to år, forteller daglig leder Dag Slungård.

– Selv om jeg er venstremann, må jeg skryte av næringspolitikken. Det er flere åpne dører her enn man tradisjonelt finner i Ap-styrte kommuner. Veien er kort for å snakke med ordføreren, fortsetter han.

Bedriften håper å sysselsette 10-14 mann innen 2010, og har planer om å spre ringer rundt seg.

– Vi kommer til å leie inn folk fra lokale selskaper, som elektrikere, platearbeidere og kjøleteknikere, konstaterer han.

Ved hjelp av omstillingsmidler har familien til Anne Stine Haugen, 22-årig listekandidat for Ap, kunnet gå over fra sauedrift til ridesenter som hovedinntektskilde. Hun mener Meråker legger godt til rette for at folk skal kunne drive for seg selv.

– I min alder er det mange som flytter, og det hadde sikkert jeg også gjort hvis jeg ikke kunne drive med hest. Det er en utfordring å få til ny drift og flere arbeidsplasser etter at Elkem la ned, men jeg tror ikke det mangler arbeidsplasser for unge mennesker som vil flytte tilbake hit, sier hun.

Rent flertall

Siden 1910 har Meråker hatt Ap-ordfører. Gammelordfører Svein Brækken tar turen innom kommunehuset etter en treningsøkt på Kurbadet like ved. I 22 år, fra 1973 til 1995, kunne han gjøre som han lystet i Meråker med rent Ap-flertall i ryggen.

Så kom Bygdelista og slo beina under Ap-flertallet, og siden har SV og Venstre måttet tre støttende til.

– Jeg holdt en del virksomhet i gang som det egentlig ikke var penger til, som eldreomsorg og skole, forklarer Brækken.

Køer i eldreomsorgen har blitt tatt opp i kommunestyret som en fortsatt utfordring for Meråker, og Langsåvold ønsker å få kabalen til å gå opp med et nytt dagsenter og flere leiligheter i sentrum.

Nå må Langsåvold bryte inn og jekke opp forgjengerens skryteliste.

– Du sto i spissen for å få bygget Meråker videregående skole. Du sørget også for at vi fikk konsesjon for kraftutbygging på 90-tallet, påpeker han.

Begge deler har brakt vekst i både budsjett og bygdeliv i Meråker.

I skiskuddet

I dag er partikollega Anniken Huitfeldt på besøk for å ta en titt på den videregående skolen, og blant annet hilse på lærer Frode Estil. Skolen tilbyr elevene både ordinær allmennfaglig utdanning og idrettsfag med langrenn og skiskyting som spesialiteter. Skolen har fostret toppløpere som Estil og Petter Northug. Akkurat nå triller landslaget i skiskyting omkring i bygda på rulleski og benytter seg av skytterlinjas treningsanlegg. Rektor Kjell Lundemo skryter av at Meråker kommune har vært raus med anleggene.

– Mange utøvere, som Petter Northug, blir igjen her og trener etter at de er ferdigutdannet, påpeker han.

– Uten skolen ville det ha vært stusslig og stilt i Meråker. Nå har vi 200 ungdommer her fra hele landet som er ute og springer og trener på rulleski. Det er full rulle hele dagen, konstaterer ordfører Langsåvold fornøyd.

På grunn av gode anlegg for langrenn og skiskyting kunne Meråker arrangere ski-NM i fjor. EM i skiskyting har blitt arrangert i Moskva, Paris, Praha og München og i 2010 kommer turen til Meråker.

– Vi genererer 50.000 overnattingsdøgn til Meråker og kommunen mangler overnattingskapasitet, forteller rektor.

Nye muligheter

Kraftkommunen Meråker har rundhåndet kunne investere i idrettsanlegg, eldreomsorg og full barnehagedekning. Det er fremdeles nok av penger på bok, og et mørkt kapittel i industrikommunens historie kan fort bli en solskinnsfortelling.

– Vi er ikke så ensidige lenger som vi har vært. For 20 år siden ville nedleggelse av smelteverket fått alle i bygda til å skjelve. Nå får vi mer småindustri og variert næringsliv, konstaterer ordføreren.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter