Rungende nei til KRLE

Tirsdag gikk høringsfristen ut for det nye RLE-faget ut. Vårt Land har lest en rekke av høringsuttalelsene. Det er nedslående lesning for de som ønsker kristendommen tilbake i navnet på grunnskolefaget.

I regjeringens høringsnotat foreslås det blant annet at:

• RLE-faget skifter navn til KRLE – «Kristendomskunnskap, religion, livssyn og etikk».

• Om lag halvparten av tiden i faget skal brukes til å undervise om kristendommen.

I dag hadde 62 ulike aktører svart. Høringssvarene – også de med kristelig fortegn - inneholdt et tydelig «nei» til navneendring. Den vanligste begrunnelsen er at en navneendring kan så tvil om fagets samlende karakter, samt at kristendommen alt får størst plass i kompetansemålene, og dermed i undervisningen.

Fagets kompetansemål står fast.

K mot Vesterålen

– Jeg var villig til å gi en K i et fag for vern av Lofoten og Vesterålen, sa Venstres Trine Skei Grande da samarbeidsavtalen mellom regjeringen og de to sentrumspartiene var i havn.

Senere understreket KrF at å få obligatorisk RLE-undervisning inn i lærerutdanningen var det viktigste. Siden 2010 har RLE vært valgfag.

I regjeringens høringsnotat foreslås det også å innlemme 15 studiepoeng RLE i faget «pedagogikk og elevkunnskap». Det foreslås dessuten å skjerpe kravet i opplæringsloven om at læreren må ha relevant kompetanse i fagene han eller hun underviser i.

Kunnskapsdepartementet varsler etter- og videreutdanningstiltak for lærere som dermed vil få behov for dette.

Fellestrekk

Høringssvarene har en del fellestrekk:

• Mange etterlyser ro rundt faget, etter år med heftig debatt og tre navnendringer siden det nye tros- og livssynfaget ble opprettet i 1997.

• Flere påpeker at endringene foreslås uten et grundig forarbeid.

• Mange, også de med kristelig fortegn, understreker det positive i at dagens fag virker samlende på tvers av tro og livssyn.

• De kristelige instansene er tydelig på at hovedsaken er å nå kompetansemålene. Derfor er lærerens kompetanse viktigst. Ikke hvor mye tid kristendommen vies, og i hvert fall ikke navnet på faget. Flere stiller seg imidlertid også positive til at undervisningsandelen spesifiseres.

– Vårt utgangspunkt er at vi ønsker å endre navnet, men å få en K inn i navnet har aldri vært viktig i seg selv. Det viktigste å få styrket fagmiljøene rundt religionsundervisningen, spesielt ved å få faget obligatorisk inn i lærerutdanningene. Det har vi fått til, sier Anders Tyvand, KrFs representant i Utdanningskomiteen.

Tyvand har ikke lest høringsuttalelsene ennå og har bare sett stikkord på hvilke reaksjoner som har kommet fra ulike aktører. Han sier høringen ikke vil føre til at KrF skroter sine forslag, men at de skal lytte til tilbakemeldingene.

– Det er klart vi er veldig interessert i å høre hva forskjellige aktører mener. Det er vanskelig å si noe konkret om hvordan før jeg har lest forslagene selv. At noen er mot er mot noen av våre forslag er ikke nok, det viktige er hvordan de argumenterer.

Dårlige argumenter

Av argumentene han har sett så langt er han ikke veldig imponert.

– Jeg har blant annet hørt at noen skriver at en endring av faget til KRLE vil føre til at flere søker om fritak fra faget. Det mener jeg det ikke finnes noe grunnlag for å si, sier Tyvand.

Argumentet om at faget trenger ro synes han heller ikke er spesielt godt.

– For meg er det viktigere å kunne gjøre et fag bedre enn at det skal vøre ro rundt det. I dag er det store forskjeller i hvor stor andel kristendom det er i faget etter hvor eleven går på skole. Derfor er det viktig å få sentrale retningslinjer. Vi mener våre endringsforslag vil gi et bedre fag, sier Tyvand.

At biskoper utaler seg negativt mener Tyvand i seg selv ikke er noen grunn til å rope varsko.

– Jeg har ikke sett hva biskopene sier konkret, men det er ikke slik at religionsfaget er kirkens fag.