Religion

Religion er tilbake i norsk samfunnsdebatt

Religion må gis mer plass i offentligheten, mener unge muslimer. De tror det kan hindre radikalisering.

De siste ukenes bråk rundt Profetens Ummah-leder Ubaydullah Hussain har gjort religion synligere i offentligheten enn på lenge. Det ble spesielt tydelig under mandagens demonstrasjon mot ekstremisme, der koranvers ble resitert fra talerstolen og statsminister Erna Solberg siterte fra hadith, en av islams hellige bøker. Også Ap-leder Jonas Gahr Støre snakket om religion, ved å vise til sin egen kristne tro.

LES MER: Muslim-demo er historisk vendepunkt

Religionens rolle i demonstrasjonens appeller fikk politisk kommentator i Dagbladet, Marie Simonsen, i går til å stille spørsmålet «Hvorfor har religion fortsatt en så stor makt i Norge?».

I kommentaren «Religion som våpen» trakk Dagbladet-kommentatoren fram at sekulære muslimer hadde stusset over den store rollen religion spilte under markeringen.

LES MER: Forsker: – Massemønstring kan virke begge veier

Helt naturlig. Ingenting å stusse ved, svarer arrangører og støttespillere.

– Vi demonstrerte mot IS og Profetens Ummah-gruppen, som tror at de representerer islam. Da er det viktig å bringe islam opp, og fortelle hva det egentlig står for, svarer arrangør Faten Mahdi Al-Hussaini når hun får spørsmål om hvorfor religiøse ord og markører fikk så stor plass i demonstrasjonen.

Al-Hussaini får støtte fra Yousuf Gilani, lokalpolitiker i Drammen og medarrangør av demonstrasjonen:

– Det er helt sentralt å trekke religion inn når de såkalt religiøse terrororganisasjonene gjemmer seg bak religionen, sier Gilani.

Yousef Bartho Assidiq, prosjektkoordinator i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, følger opp:

– Vi føler at disse ekstremistene kidnapper religionen vår, og dynker den ned i blod og krig, forklarer Assidiq.

LES MER: Min, din, vår islam?

Tenker seg om. Lokalpolitiker Gilani mener mandagens demonstrasjon bidro til å få fram lenge glemte nyanser i debatten.

– Den offentlige debatten har vært for konfliktfokusert, og har ikke klart å løsrive seg fra diskusjoner for og imot religion. Det har gått utover muligheten til å jobbe konstruktivt, sier Gilani.

Han mener mangelen på kunnskap om islam går begge veier: Både nordmenn og muslimer har lite kunnskap om islam.

– Mange norske muslimer har liten kunnskap om egen religion. Det er derfor vi får folk som er veldig usikre, sier Gilani

Han tror slike markeringer er med på å få de som står i fare for å bli radikalisert til å tenke seg om to ganger.

Både Gilani, Assidiq og Al-Hussaini mener faren for radikalisering gjør det desto viktigere å bøte på kunnskapsmangelen.

– Når noen går ut og svartmaler religion er det viktig at vi går ut og snakker om det. Vi må ut i samfunnet og fortelle folk hva islam egentlig er, sier Al-Hussaini.

Synlighet, ikke makt. Torkel Brekke, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo, mener mandagens demonstrasjon viser at et tidligere undertrykt behov nå trenger seg fram.

Islamdiskusjonene som nå bryter fram i offentligheten ser han som et resultat av globale strømninger.

– I tradisjonell islam gikk ikke folk flest rundt og spurte «Er du egentlig en god nok muslim?». Men over tid har akkurat de spørsmålene blitt viktige for mange, sier han.

Han peker på at det i nyere tid har oppstått en definisjonskamp om hva en «ekte» muslim er. Ifølge Brekke startet diskusjonen på begynnelsen av 1900-tallet, med tenkere som Maulana Maududi, men har, blant annet gjennom globalisering, vokst seg sterkere de siste årene.

– Oppmerksomheten om hva «islam» egentlig er viser at behovet for å sette klare merkelapper og trekke tydelige grenser også har nådd Norge, sier Brekke.

Mange måter. Ifølge religionshistorikeren har dette ført den moderne debatten om islam inn i et destruktivt spor. Den har i stor grad blitt redusert til å definere hvem som er innenfor og utenfor mener han.

Utviklingen kan kontres gjennom å lære opp folk til at det er et uendelig antall måter å være muslim på, mener Brekke. Det kan blant annet innebære diskusjon om islam med høyere kvalitet og høyere kunnskapsnivå i offentligheten.

Blottlegger. – Debatten rundt hva islam skal være har lenge blitt tatt internt i moskeene, men nå kommer den stille majoriteten ut i offentligheten, sier Minotenks Assidiq.

Han tror diskusjonen rundt Profetens Ummah bidrar til å blottlegge tidligere interne debatter for allmennheten, og synes «det er bra at skittentøyvasken tas i offentligheten».

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Religion